Dialogisk pedagogikk er en grunnleggende dialogisk og utforskende holdning til det å undervise og lære i alle fag.

Det betyr for det første at det alltid er rom for undring, tvil, spørsmål og kritiske motforestillinger.

For det andre innebærer det at læreren bruker fellesskapet og de ulike stemmene som finnes i læringsgruppen, enten det er barn, studenter eller voksne, slik at de får prøve ut sin egen forståelse i møte med andres.

Kunsten å møte motstand

– Først handler det om kunsten å lytte, sier hun. Når alle bare er opptatt av å få sagt sitt uten å lytte på andres synspunkter, lærer vi mindre.

– Vi opplever det samme i samfunnsdebatten i dag. Men vi kommer ikke videre på den måten, sier hun og påpeker at det å lytte og delta konstruktivt i dialog krever trening, og den må lærerne gi. En må også beherske kunsten å møte motstand.

– Ekkokammer er en alvorlig trussel mot demokratiet. Vi må lære elever og studenter å vise respekt for de som tenker annerledes, og se på uenighet som en ressurs, også faglig. Dette er forutsetning for den kreativitet som trengs i dag dersom barn og unge skal få en god fremtid.

Skriving underveis

– Vi lærer ofte best i fellesskap, i dialog og diskusjon med andre, sier hun og opplyser at mange norske dialogpedagoger har et utvidet dialogbegrep som omfatter både tale og skrift.

Å bli god til å skrive, er viktig, og å reformulere kunnskap gir god læring.

– Det handler om å kunne komme til orde og bli hørt. Da må en både kunne snakke og skrive, sier hun.

Skriveundervisning i dag er et godt eksempel på dialogisk pedagogikk: Elever og studenter får tilbakemelding og mulighet for samtale og veiledning underveis i stedet for bare retting av teksten når den er ferdig innlevert.

Dette kalles gjerne prosessorientert skriving, fordi undervisningen nå er orientert mot hele skriveprosessen, ikke bare produktet.

Helt i starten har mange nytte av utforskende skriving, og lærerne har tatt konsekvensen av forskning som dokumenterer at tilbakemelding gir god læringseffekt.

– Skriving hjelper elever og studenter å tenke. Tekst som er skrevet, kan alltid forbedres og danne grunnlag for videre tenkning, sier hun.

Dette har bidratt til en endring i pedagogisk praksis – fra retting til veiledning underveis.

– Selv om formen er dialogisk, kan veiledning fremdeles være svært autoritativ og til forveksling lik retting.

Rom for flerstemmighet, tvil og uenighet

– Dialogisk pedagogikk er en grunnleggende holdning til det å undervise, der en åpner opp for flerstemmighet, undring, tvil, motforestillinger og videretenkning, sier hun.

Den russiske dialogfilosofen Mikhail Bakhtin understreket dialog som en motsetning til monolog der det ikke er rom for tvil eller spørsmål. Han levde i Sovjetunionen under Stalin, der det var direkte farlig å være uenig.

Dessverre hører ikke det bare fortiden til. Dialog innebærer åpenhet for å teste ut alle synspunkter.

Dysthe har selv opplevd mye lærerdominert undervisning.

– Vi ville lært mer og blitt bedre kritiske tenkere dersom det hadde vært mer rom for meningsutveksling, dialog og diskusjon, sier hun og forteller om et senere skjellsettende helgeseminar hun deltok på under universitetsstudiene.

– Nye studenter som vi var, så hadde vi inntil da hørt i andakt på de glimrende forelesningene til den kunnskapsrike professoren og sett på hans ord som fasit. Nå ble vi oppfordret til å være uenige og argumentere for eget syn. Det gav oss nye tanker og utvidet forståelse, sier hun.

Dette gjorde henne mottakelig for Bakhtin, som har inspirert denne pedagogikken.

Hun siterer: «Det er i spenningen og iblant konfrontasjonen mellom ulike syn at nye tanker oppstår, og vi har sjansen til å utvide vår forståelse.»

Dette er grunnleggende i dialogisk pedagogikk.

– Redde et demokrati i krise

Bakhtin var opptatt av polyfoni, som er et begrep fra musikken og betegner mange stemmer i et verk uten at en stemme dominerer. Eksempel er Dostojevskijs romankunst, som han har skrevet bok om.

Her lar den russiske forfatteren karakterene komme til orde med hver sin stemme i stedet for å regissere og styre personene som mange andre forfattere gjør. Spenninger mellom ulike stemmer ser han som et vern mot ensretting.

– Det å fremme dialog som er respektfull, kritisk og kreativ handler ikke bare om å forbedre skole og høyere utdanning, men helt overordnet betyr det å sette neste generasjon i stand til å tenke, lytte, tale og skrive – og slik bli aktive medborgere i samfunnet vårt og redde et demokrati i krise.

Hør hele episoden med Olga Dysthe her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER