Forskeren er ute etter hva folk egentlig opplever når de reiser til Mjøsa og områdene rundt. (Foto: Monica A Breiby)
Forskeren er ute etter hva folk egentlig opplever når de reiser til Mjøsa og områdene rundt. (Foto: Monica A Breiby)

Forskere studerer feriebilder fra Mjøsa

Reiselivsforskere skal finne ut hvordan vi egentlig har det på tur. Det gjør de ved å snakke med folk, se på bildene deres og lese hva de skriver i gjestebøker.

Published

Det summer på mange språk i friluftsmuseet Maihaugen på Lillehammer. En busslast israelske turister tar selfier foran Garmo stavkirken og en tysk familie ser på endene i dammen. På en benk ved vannet intervjuer reiselivsforsker Monica A. Breiby en mann fra Oslo om hans opplevelse av Mjøsområdet.

Hva er det han spesielt vil huske og hvorfor? Hva er han opptatt av? Er det noe som bekymrer han?

Vil lage bedre reiseliv

Intervjuet er en del av arbeidet med et nytt forskningsprosjekt. I tre år skal en gruppe forskere tilknyttet Senter for Reiselivsforskning på Lillehammer, samle inn kunnskap om hva turister ønsker å oppleve når de reiser i Hedmark og Oppland.

Først ute er Mjøsregionen, seinere blir det gjort feltarbeid på blant annet Sjusjøen, Dombås og Dovre.

Hovedmålet med prosjektet er at reiselivsbedrifter skal kunne tilpasse tilbudene sine til spesifikke turistgrupper og samtidig bevare stedets egenart.

Eksempler på slike tilpasninger er at serveringsstedene bruker lokale råvarer, at det blir tilrettelagt utsiktspunkt til Mjøsa og omkringliggende kulturlandskap, bedre tilgjengelighet til kulturminner og bruk av lokale forfattere og musikere. Hva ønsker besøkende og hvordan kan bedriftene legge til rette slik at for eksempel både båtturister, pilegrimer og turister på rundreise får minneverdige opplevelser i Mjøregionen?

Prosjektleder Monica A. Breiby forklarer:

– Samspillet mellom forskjellige grupper som for eksempel turister, hytteeiere og lokale beboere er viktig. Hvordan kan man bidra at et attraktivt sted å besøke også forblir et attraktivt sted å bo i årene som kommer?

Studerer folks feriebilder

Forskerne spør også turistene om de kan vise noen bilder de har tatt på turen.

– Bildene gir fine fortellinger som vi ikke fanger opp når vi bare snakker med folk. Og det er interessant å se hva folk velger å dele.

Det er ikke nødvendigvis de spennende badestedene eller flotte solnedgangene forskerne får se på bildene.

–Noen ville vise bilder av fine veteranfolkevogner de hadde sett på veien, andre av en klovn de har sett på et sirkus. Det er da deres opplevelse av Mjøsområdet, og det er noe annet enn turistbrosjyrene beskriver, som bidrar til å skape et mer nyansert bilde av de besøkende.

Her intervjuer forskerne japanske turister. (Foto: Monica A Breiby)
Her intervjuer forskerne japanske turister. (Foto: Monica A Breiby)

#vårtmjøsa

Instagrambrukere blir oppfordret til å legge ut et bilde med emneknaggen vårtmjøsa.

– Bildene bidrar til å inspirere andre, skaper et felleskap og en felles oppdagelsesreise i området, forteller forsker Eva Duedahl.

– Å skape et slags felles fotoalbum er en interessant måte å få fram områdets attraktivitet på. I tillegg kommer det på Instagram verdifulle bidrag fra områder utover de tre Mjøsbyene som vi ellers ikke hadde muligheter til å fange opp.

Ikke alltid folk forteller sannheten

Sommerens datainnsamling har foregått på mange forskjellige måter og steder. Breiby og Duedahl har til nå over 60 intervjuer og observasjoner på blant annet Domkirkeodden på Hamar, på Skibladnerbryggene i Mjøsbyene og på populære gårder med mange besøkende.

De seiler og intervjuer på Mjøsas hvite svane, Skibladner, og nyter nå altså Mjøsutsikten fra Maihaugen på Lillehammer.

– Vi ønsker å se Mjøsregionen gjennom turistenes briller, forteller Breiby.

– Opplevelsene skapes i samspillet mellom ulike brukere, bedrifter og stedet, og vi vet for lite om hvilke faktorer som betyr mest.

Hun mener at bildene, intervjuene og observasjonene utfyller hverandre.

– Man kan si en ting og gjør noe annet. Det er noe vi ikke fanger opp med et spørreskjema, sier Breiby.

I observasjoner et det mulig å få med alle nyanser og interaksjoner mellom folk og stedet. Det kan for eksempel være besteforeldre som forteller at hele familien koser seg og at turen er sommerens høydepunkt, mens forskerne ser gråtende og slitne barnebarn.

Gjestebøker blir brukt til forskning

Som et eksperiment har forskerne plassert gjestebøker på fire sentrale steder rundt Mjøsa. Her er det gjerne en benk med utsikt til Mjøsas kulturlandskap. Mange har allerede satt seg ned og skrevet om tankene og refleksjonene som utsikten fremkaller.

I høst legger forskerne fram funnene og bildene for en arbeidsgruppe med representanter fra de lokale destinasjonsselskapene samt både private og offentlige reiselivsaktører.

Disse skal sammen jobbe videre for å meisle ut det som kan være sentral for en framtidig bærekraftig reiselivsutvikling.

Folk har bekymringer

I intervjuene, som i prosjektet, står den bærekraftige dimensjonen sentralt. Noen turister har spilt inn bekymringer for forsøpling og at det blir for mange besøkende. Utlendinger nevner prisnivået i Norge som en utfordring.

Forskerens kilde på Maihaugen, mannen fra Oslo, er spesielt opptatt av at vi i framtiden tar vare på gamle bygninger. Også masseturisme kan bli en trussel, tenker han. En utenlandsk turist sier derimot at han er på ferie og mener at det ikke er hans ansvar å ha en holdning til hva som skjer på destinasjonen.

Fakta om prosjektet:

Prosjektet Bærekraftige Opplevelser i Reiselivet er et samarbeid mellom Østlandsforskning, Norsk Institutt for naturforskning og Høgskolen i Innlandet og er i hovedsak finansiert av Kompetanse, universitets- og forskningsfondet i Oppland.