En ny studie viser at barn og unge med innvandrerbakgrunn benytter seg sjeldnere av barne- og ungdomspsykiatrien enn andre barn og unge. (Foto: Zurijeta, Shutterstock, NTB scanpix)
En ny studie viser at barn og unge med innvandrerbakgrunn benytter seg sjeldnere av barne- og ungdomspsykiatrien enn andre barn og unge. (Foto: Zurijeta, Shutterstock, NTB scanpix)

Innvandrerbarn får sjeldnere hjelp fra psykisk helsevern

Tilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien benyttes sjeldnere av etniske minoriteter enn av barn med norskfødte foreldre.

Publisert

Om prosjektet

Prosjektet Health Care Utilization among Immigrants in Norway er finansiert av Norges forskningsråd, og prosjektleder er sosiolog Jon Ivar Elstad ved NOVA.

Les mer her

Flere studier har pekt på at barn og unge oppsøker det psykiske helsevernet sjeldnere enn voksne. Dette gjelder både etniske nordmenn og minoriteter.

Forskere har nå for første gang sett på hvilken betydning landbakgrunn har for barn og unges bruk av tjenestene i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Tendensen er klar: De som er født i et annet land eller har to foreldre som er det, benytter seg sjeldnere av tilbudet.

– Dette er ting vi lenge har trodd. Nå kan vi underbygge det med tall, sier forsker Dawit Shawel Abebe ved velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

De ferske resultatene ble presentert i juni under en større europeisk konferanse ved HiOA. Migrasjonshelse var tema for konferansen, som var arrangert av Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI).

Omfatter over 1,5 millioner barn og unge voksne

Forskerne har analysert tall fra Norsk pasientregister i perioden 2008 til 2011. Dette har blitt koblet med individdata fra Statistisk sentralbyrå. Individdata er informasjon fra enkeltpersoner hentet fra spørreundersøkelser. Tallene omfatter over 1,5 millioner barn, unge og voksne opptil 29 år.

Jevnt over brukes tjenestene i BUP sjeldnere av folk med innvandrerbakgrunn, viser tallene. Dette er samme resultat som nederlandske forskere fant da de undersøkte tjenestebruken i Nederland, ifølge en studie fra 2012. Ellers er det gjort få eller ingen studier på disse aldersgruppene i Europa.

I Norge er det barn og unge med bakgrunn fra Polen, Bosnia, Somalia, Sri Lanka, Tyrkia, Pakistan, Irak og Vietnam som bruker tjenestene sjelden, med noen unntak. Til dels bruker også svenske og russiske ungdommer og unge voksne tjenestene sjeldnere. 

Tror tilgangen på tjenester er dårligere

– Det er vanskelig å forstå årsakene til disse tallene. Polakker og svensker kan tenkes å benytte tjenestene i opprinnelseslandene sine, men jeg forventer ikke at folk med bakgrunn fra Sri Lanka og Vietnam reiser dit for å få behandling, sier Dawit Shawel Abebe.

- Kanskje trenger vi også mer målrettede kampanjer mot enkelte innvandrergrupper, sier forsker Dawit Shawel Abebe ved velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). . (Foto: HiOA)
- Kanskje trenger vi også mer målrettede kampanjer mot enkelte innvandrergrupper, sier forsker Dawit Shawel Abebe ved velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). . (Foto: HiOA)

Et stort spørsmål er om tallene skyldes et lavere behov for hjelp eller dårligere tilgang til tjenestene. Ser vi på forskningen, er det lite som tyder på at innvandrerbarn har færre psykiske problemer. Ifølge en tidligere studie av Abebe og kollegaer har innvandrere mer psykiske problemer enn andre. Andre studier har antydet at nivået er mer likt. 

– Jeg tror ikke at innvandrerbarn har et lavere behov for hjelp. Jeg tror heller at tilgangen på tjenestene er dårligere for innvandrere. Flere har pekt på behovet for bedre tolketjenester. Kanskje trenger vi også mer målrettede kampanjer mot enkelte innvandrergrupper, sier Abebe.

Det er fremdeles tabu å ha en psykisk lidelse eller psykiske problemer. Internasjonal forskning har påpekt at disse tabuene er større i enkelte innvandrerkulturer, og i Norge har en masteroppgave pekt på det samme.

Dette kan være en annen grunn til at færre med innvandrerbakgrunn oppsøker tjenestene, ifølge Abebe.  

– Jeg tror at åpen- eller lukketheten i opprinnelseslandet påvirker bruken av helsetjenestene. Noen innvandrere kan være redde for å miste kontakt med familiemedlemmer hvis de er åpne om problemene sine, mener han. 

Innvandrere fra Sverige, Russland og Iran bruker tilbudet oftere

Forskerne har studert tre aldersgrupper: barn mellom 0 og 9 år, ungdommer mellom 10 og 19 år og unge voksne mellom 20 og 29 år. De ser at enkelte innvandrergrupper skiller seg ut.

Barn mellom 0 og 9 år som har bakgrunn fra Polen, Bosnia, Somalia, Tyrkia, Sri Lanka, Irak, Pakistan og Vietnam, har mindre kontakt med BUP enn norske barn. Tre innvandringsgrupper har imidlertid like mye kontakt som norske: Sverige, Russland og Iran. Det samme mønsteret går igjen både blant gutter og jenter. Forskerne finner også den samme tendensen blant gutter mellom 10 og 19 år.

– At svenskene skiller seg ut, er ikke så overraskende. De kommer fra et land som ligner Norge både i kultur og språk. Men at også russiske barn er blant de som bruker tjenesten mest, er vanskeligere å forklare. Kanskje har russiske foreldre høyere utdanning og lavere terskel for å ta kontakt, eller kanskje har russiske barn større behov for hjelp, sier Abebe.

Iranere skiller seg ut i alle aldersgruppene. I studieperioden bodde det vel 7000 iransk-norske barn, unge og unge voksne i Norge. Jentene mellom 10 og 19 år oppsøkte psykisk helsevern oftere enn sine norske jevnaldringer, det samme gjorde mennene mellom 20 og 29 år. Iransk-norske kvinner mellom 20 og 29 år brukte tjenesten like ofte som norske kvinner.

Flerkulturelle menn i 20-årene benytter tjenestene

Blant menn mellom 20 og 29 år er det flere nasjonaliteter som benytter tilbudet oftere eller like ofte som etniske nordmenn. Her er det de iransk-norske og irakisk-norske mennene som oftest oppsøker tjenesten, etterfulgt av nordmenn og menn med bakgrunn fra Bosnia, Russland, Somalia, Tyrkia og Pakistan.

Abebe synes tallene er interessante, men kan ikke annet enn å spekulere

– Kanskje har disse gruppene et større behov for hjelp. Mange somaliske unge menn er for eksempel førstegenerasjons innvandrere og har opplevd krig og konflikt i hjemlandet. Det kan også være at de opplever å ha den samme tilgangen til tjenestene som norske menn. Kanskje er det å få behandling mindre tabu for denne aldersgruppen, tror han.