Selv om finanskrisen ser ut til å være på hell, er det for tidlig å avblåse mediekrisen. Mediehusene legger ned sin satsing på TV og radio. I stedet satser de offensivt på å utvikle nye digitale medieplattformer.

I en medietid der tradisjonelle plattformer (papiraviser og kringkasting) utfordres av nye, digitale plattformer som nettaviser, mobilt innhold og sosiale medier, arbeider redaksjonene stadig tettere sammen om å utvikle innhold for de ulike plattformene.

Dette er noen av resultatene i Mediehusrapporten 2010, som nylig ble offentliggjort.

Medieforskerne Ragnhild Kr. Olsen, Jo Bech-Karlsen og Guri Hjeltnes ved Handelshøyskolen BI har siden 2007 gjennomført årlige undersøkelser av 11 utvalgte norske mediehus.

Gamle plattformer dør

Forrige mediehusrapport fra 2009 fortalte om mediehus i dyp krise som følge av finanskrisen. Medieforskerne så en klar tendens til å verne papiravisa, som tross alt fortsatt var den viktigste inntektskilden.

Fjorårets undersøkelse viste også at mediehusene utviklet seg fra flermediale til bimediale. De la ned TV-kanaler og konsentrerte seg om papir og nett. Denne utviklingen fortsetter i 2010.

I den første mediehusrapporten fra 2007 hadde sju av de ni tidligere avishusene egne TV-stasjoner. I år er alle nedlagt.

I 2007 hadde også fire av disse mediehusene radiostasjoner. I år er det bare to tilbake, og utsiktene for dem vurderes som usikre, fremholder Olsen, Bech-Karlsen og Hjeltnes.

Nye plattformer

Samtidig som gamle plattformer forsvinner, oppstår nye – og i stort tempo. Høsten 2010 lanserer fire av mediehusene egne tilbud på iPad/lesebrett: VG, Adressa, Romerikes Blad og Agderposten.

Dagbladet ligger rett bak i løypa og varsler sin utgave over nyttår.

Mye tyder på at dette nye tilbudet vil påskynde integreringen mellom papir og nett ytterligere, mener forskertrioen.

– Vi legger opp til høy grad av integrasjon når det gjelder iPad fordi det er et produkt som ligger veldig fint mellom nettjournalistikk og papirjournalistikk, sier VG Nett-redaktør Espen Egil Hansen.

I tillegg til iPad og leserbrett, satses det i mange mediehus for fullt på å utvikle redaksjonelt og annet innhold på mobiltelefon. Media-Norge, A-pressen og MBL driver utviklingsprosjekter, der flere mediehus deltar.

Noen mediehus nøyer seg foreløpig med å tilby innhold fra sine nettaviser, mens andre har utviklet et bredere innhold. Men fortsatt er dette utviklingsarbeidet bare i sin startfase.

De mediehusene som arbeider mest aktivt med å utvikle mobilen som egen plattform er Adressa, VG, Dagbladet og Drammens Tidende.

Jakter på nye inntekter

En viktig drivkraft bak utviklingen av disse mobile tilbudene er å skaffe nye inntekstkilder, påpeker Ragnhild Kr. Olsen, Jo Bech-Karlsen og Guri Hjeltnes, og trekker frem svar fra noen av de intervjuede personene.

– Vi tror at de mobile plattformene gir noen nye muligheter for å ta betalt, sier VG Nett-redaktør Espen Egil Hansen.

– Vi prioriterer å utvikle betaltjenester på mobilplattformen, sier sjefredaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende til forskerne. 

– Mobil og leserbrett gir en mulighet til å ta betalt også for elektronisk distribuert innhold, svarer ansvarlig redaktør Arne Blix og nyhetsredaktør Kirsti Husby i Adresseavisen. Avishuset vil lansere et elektronisk abonnementstilbud som supplement til eller erstatning for avisabonnementet.

De fleste mediehusene betrakter sosiale medier som Facebook og Twitter som egne publiseringsplattformer. De andre bruker dem først og fremst som kommunikasjons- og arbeidsredskaper. Adressa har for eksempel åtte ulike Facebook-sider.

Redaksjonelle medarbeidere oppdaterer og drifter sidene. Drammens Tidende bruker sosiale medier som ”distribusjonskanaler av innhold og synspunkter”.

– Vi publiserer redaksjonelle saker på Facebook, twitter oppdateres med løpende nyhetsdekning fra nett, sier sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland.

NRK forsvarer sin posisjon

Situasjonen på NRK Marienlyst og i NRK Østfold skiller seg fra de andre mediehusene. Med lisensfinansiering ble NRK ikke rammet av finanskrisen, og institusjonen har kunnet arbeide målrettet gjennom kriseårene 2008 og 2009.

Derfor er da også de viktigste satsingsområdene å holde stillingen og forbedre kvaliteten.

– Å beholde vår posisjon og tørre å holde på våre prioriteringer, sier Stein Bjøntegaard , nyhetsredaktør for Nyhetsavdelingen, en del av Marienlystdivisjonen.

– Å fortsette å gnikke på detaljene, svarer distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen i NRK Østfold.

Også NRK innser at trenden går i retning av økt bruk av nett og forbereder seg på en slik utvikling.

– For oss betyr det også å tilgjengeliggjøre mest mulig TV-innhold på nett – også fra arkiv, sier Bjøntegaard.

– Vi ser en kontinuerlig økning på nett, og en voldsom utvikling på avspilling av multimedieinnhold på nett, sier Ulf Morten Davidsen i NRK Østfold.

Tettere integrering

Alle de 11 mediehusene i undersøkelsen rapporterer at de er tettere integrert i år enn i fjor. Dette er en utvikling som nå synes å dreie seg mye om bredde og dybde i plattformsamarbeidet og ikke minst om kultur og identitet blant medarbeiderne, ifølge Mediehusrapporten 2010. 

Her trekker forskerne frem følgende kjennetegn som er karakteristiske for økt grad av integrasjon i mediehusene:

• Stadig flere medarbeidere leverer saker både til nett og til papir.
• Nettpublisering oppleves i mindre grad som annenrangs i forhold til papir.
• Redaksjonene tenker i stadig større grad koordinert omkring nett og papirpublisering av innhold.

Når man skal følge mediehusenes flermediale arbeid fremover, kan det derfor være hensiktsmessig å ta med flere subjektivt opplevde vurderinger av samarbeidsgrad, fremholder forskerne.

– Vi ser samtidig at det i bildet av de integrerte redaksjonene også uttrykkes behov for spesialisering for å dyrke plattformenes egenart med kanalspesifikk kompetanse, særlig i publiseringsfasen der spesialisert deskkompetanse og versjoneringskunnskap trekkes frem, skriver de.

Krisen ikke over

– Mediekrisen fortsetter med uforminsket styrke, sier sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland.

Ni av de 11 mediehusene mener at krisen langt fra er over. Inntekstutviklingen har ikke vært positiv, med nedgang både i annonser og løssalg/abonnement for papiravisene. Bare to mediehus, Agderposten og Stavanger Aftenblad, har hatt økte annonseinntekter på papir.

VG Nett tjener penger på nettannonser, men i de andre mediehusene er inntektene fra nettet ganske marginale. Dagbladet opplevde en annonsenedgang på 15–20 prosent. Andre rapporterer om betydelig økning, men fra et ganske lavt nivå. For andre igjen, som Adressa, er inntektsnivået fra nett det samme som i 2008.

Ut fra denne situasjonen, og med en avventende forhåpning til de nye digitale plattformene, er det betydelig bekymring for finansieringen av journalistikken i årene som kommer, påpeker forskerne.

– Når vi ser lenger fram, representerer fall i opplagsinntekter og annonseinntekter en utfordring for finansieringen av journalistikken. Og det er blitt tydeligere det siste året, sier VG Nett-redaktør Espen Egil Hansen i Mediehusrapporten 2010.

Referanse:

Olsen, Ragnhild Kr, Jo Bech-Karlsen og Guri Hjeltnes: Mediehusrapporten 2010. Utgitt av Handelshøyskolen BI.