Hundredeler å vinne med riktig alpindress

I dag står Aksel Lund Svindal på startstreken under OL med en minst like god dress som de andre konkurrentene. For bare tre år siden hadde nordmenn de desidert dårligste dressene blant alpinistene i verdenstoppen.

Publisert
Aksel Lund Svindal på vei ned utforløypa i Vancouver i 2010. (Foto: Kevin Pedraja/Wikimedia Commons)
Aksel Lund Svindal på vei ned utforløypa i Vancouver i 2010. (Foto: Kevin Pedraja/Wikimedia Commons)

I dag suser Aksel Lund Svindal og de andre alpinistene ned bakken under superkombinasjonen i utfor under OL i Sotsji.

Det er langt fra tilfeldig hvilke dresser de har på seg. Grundig testing i vindtunnelen ved NTNU har gitt svar på hva som fungerer best.

Best med sylinderlår

I vindtunnelen har lårene til både Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud blitt erstattet med sylinderlår i jakten på den perfekte dressen.

Gjennom å kle ulike sylindre med ulike stoffer brukt i alpindresser, har forsker Lars Morten Bardal ved NTNU funnet ut hvilke stoffer som gir størst fart.

Svindal og Jansrud har selv vært i vindtunnelen for å finstille teknikken som gir minst luftmotstand. Men når femten ulike stoffer til alpindressen skal testes, er det best med sylinderlår for å finne det optimale stoffet til de forskjellige fartsdisiplinene.

Pallplass eller ei

I vindtunnelen avsløres fort de aerodynamiske kvalitetene til stoffene.

Dette har ført til at alle utøverne på landslaget nå står på startstreken med minst like gode dresser som de andre konkurrentene. Slik var det ikke før.

Da forskere ved NTNU begynte å jobbe med alpinistene for tre år siden, viste testene at de norske landslagsutøverne hadde de desidert dårligste dressene av de beste konkurrentene.

Hvilket stoff dressen er laget av, har så stor betydning at det kan bety pallplass eller ei.

Stoffene ser like ut utenpå, men på innsiden vises det tydelig at strukturene er ulike. Disse små detaljene betyr pallplass eller ei for utøverne i fartsdisiplinene utfor og super-G. Etter å ha testet cirka 15 ulike stoffer, har forskerne på NTNU funnet ut hvilke stoffer som gir størst fart. (Foto: Anne Sliper Midling
Stoffene ser like ut utenpå, men på innsiden vises det tydelig at strukturene er ulike. Disse små detaljene betyr pallplass eller ei for utøverne i fartsdisiplinene utfor og super-G. Etter å ha testet cirka 15 ulike stoffer, har forskerne på NTNU funnet ut hvilke stoffer som gir størst fart. (Foto: Anne Sliper Midling

Forbedret med 40 prosent

– Vi har forbedret dressene hvert år. Fra vi begynte og til i dag har vi eksempelvis redusert luftmotstanden på et sylinderlår med 40 prosent, forklarer Bardal.

Det står om hundredeler i alpint. For å sikre seg de riktige marginene, er det mange små detaljer som må stemme. Her kommer dressen inn med valg av riktig stoff, passform og plassering av sømmer.

Forsker Lars Morten Bardal jobber med en doktorgradsavhandling i vindkraft, men arbeider også med sportsteknologi. Da ble det plutselig nødvendig å lære seg å sy sylinderbusker av alpinstoff. (Foto: Anne Sliper Midling
Forsker Lars Morten Bardal jobber med en doktorgradsavhandling i vindkraft, men arbeider også med sportsteknologi. Da ble det plutselig nødvendig å lære seg å sy sylinderbusker av alpinstoff. (Foto: Anne Sliper Midling

Et stoff som er perfekt til slalåm, er helt uegnet for utfor. Det hele handler om hvilken luftmotstand stoffet i dressen skaper, hvordan luften strømmer rundt den og hvordan turbulens oppstår.

Østerrike langt foran

– Et slalåmstoff bør for eksempel være grovere enn et utforstoff. I tillegg til strukturen på utsiden, er det av stor betydning hvilke lag stoffet er laget av. Alt dette har vi testet, sier Bardal.

De beste utøverne får skreddersydde dresser til hver disiplin. Det er to-tre produsenter som lager stoffet til alpindressene som alle nasjonene bruker. Noen av disse stoffene er hyllevare.

Bardal har testet mange av stoffene som produsentene har, men ikke alle.

Lager en helt ny dress

– Østerrikerne fant et godt stoff, og kjøpte like godt rettighetene til det, sier Bardal..

– Nasjoner med store budsjett kan kjøpe eksklusivitet hos fabrikantene. Sammen med amerikanerne har østerrikerne lenge vært langt fremme med denne typen utstyrsteknologi.

Nå jobber forskerne ved Senter for idrettsteknologi hos NTNU med å lage en helt ny alpindress, i tett samarbeid med Skiforbundet og Olympiatoppen. I Norge er dette miljøet alene om å jobbe med idrettsaerodynamikk.

– Det er så klart hemmelig hva vi holder på med, men hvis resultatene er gode, vil dressen trolig være klar til neste år, sier Bardal.