Ravnebander avslørt av spillteori

Kadaverjakt har blitt et fellesprosjekt for unge ravner. I stedet for å lete én og én, har de nå begynt å slå seg sammen i bander på opptil 30 fugler.

Publisert
(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

– Denne oppførselen hos unge ravner er ikke dokumentert før, og kom som en overraskelse på oss.

– Men det morsomme var at vår spillteoretiske modell hadde forutsagt denne atferden som en alternativ strategi for de unge ravnene, sier biologiprofessor Jonathan Wright.

Sammen med sin kollega Sasha Dall fra University of Exeter i Cornwall har han studert atferden til unge ravner i Wales.

Infosentral

Ravner spiser kadavrene av store dyr. I landbruksområdene i Wales vil det stort sett si sau.

Voksne ravnepar forsvarer kadavrene innenfor sitt territorium, mens unge ravner slår seg sammen på store, felles hvileplasser – en slags ungdomskollektiver – og driver utstrakt samarbeid i jakten på mat.

Wright og Dall studerte en av de største hvileplassene i verden, med rundt 2000 ravner. Studien underbygger teorien om at hvileplassene fungerer som informasjonssentraler om hvor det er mat å finne.

Fordriver de voksne

– Det vanligste er at unge ravner leter etter mat én og én. Da kan de til sammen dekke et stort område. Om kvelden kommer de tilbake til hvileplassen. De som har død sau å fortelle om, viser med en slags demonstrasjonsflygning hvor langt unna maten er, forteller Wright.

De rekrutterer seks–sju kompiser, og dagen etter flyr de til kadaveret, jager det voksne paret, og forsyner seg av godsakene. Dagen etter det igjen har de med seks–sju unge ravner til, og slik fortsetter de til kadaveret er oppspist.

Territorielle, hekkende par vil forsvare sine områder. Men de har ikke mye å stille opp mot en sulten ungdomsgjeng.

– Det voksne paret som er fordrevet, holder seg i bakgrunnen til ungdommene har fått sitt for dagen og har vendt tilbake til hvileplassen.

Henger med kompisene

(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Forskerne la ut sauekadavre i ulik avstand fra ravnenes hvileplass, og stakk små plastperler inn i kjøttet, med ulik farge for hvert kadaver.

– En møkkajobb, det var greit å ha studenter til å gjøre slikt, sier Wright smilende.

Ravnene spiste kjøttet med plastperlene i, og når de returnerte til hvileplassen om kvelden, ble perlene gulpet opp. Fargen på plastperlene dokumenterte ganske tydelig at ravner som hadde spist av samme kadaver, også holdt sammen på hvileplassen.

– Mens vi observerte dette, oppdaget vi altså disse gjengene som oppførte seg på en helt annen måte. I stedet for å lete én for én, drev de matjakt sammen, i en gjeng på kanskje 30 fugler. Disse gjengene jaktet i nærheten av hvileplassen.

– Fordi de dekket et mindre område, hadde de ikke samme behov for å splitte seg opp i jakten på mat. Som gjeng kunne de lett jage bort et hekkende par fra et kadaver, de trengte ikke vente en dag for først å rekruttere andre unge ravner fra hvileplassen, sier Wright.

Småforlovet?

Forskerne fant klynger av plastperler i samme farge litt unna hovedhvileplassen, der resten av de unge ravnene var samlet. Gjengene hadde dermed slått seg til litt unna de andre fuglene.

– Jeg tror at gjengene består av litt eldre ungdommer, som allerede har dannet par. De er på en måte forlovet, men ennå ikke gift, fordi de ikke har funnet ledig territorium. Men dette er foreløpig bare en teori, sier Wright.

Stemte med teorien

Dall og Wright brukte en spillteoretisk matematisk modell til å forutsi hvordan de unge ravnene ville oppføre seg.

– Vår modell hadde forutsagt både en individuell letestrategi for mat langt borte fra hvileplassen og en gjengstrategi for mat nær hvileplassen. Vi forutsa at gjengstrategien ville være optimal der det er brukbart med mat i nærheten av hvileplassen.

– Men vi trodde først den delen av modellen var feil, fordi ingen har observert slike ravnegjenger før, sier Wright.

Spillteori bruker abstrakte matematiske modeller for å analysere ulike aktørers valg mellom alternative strategier. Den brukes særlig i økonomisk teori, men også i fag som statsvitenskap, sosiologi og sosialantropologi.

Og nå også i biologien.

– Vi har lenge brukt spillteori i evolusjonsbiologisk forskning, når vi studerer atferdsutvikling i økologisk sammenheng. Men ravnestudien er et veldig godt eksempel, og viser at spillteori kan bidra til å forstå hvordan atferd og sosiale strukturer kan utvikle seg under skiftende vilkår.

– Og det er spesielt morsomt at den kunne forutsi en atferd som ennå ikke var observert i virkeligheten, sier Wright.