Beitende husdyr gjør karbonlagrene mindre

Når sauen sluttet å beite på fjellet, ble lagringskapasiteten i skog og mark betydelig større, viser en ny studie. 

Publisert
Forskerne undersøkte karbonlagring på beiter der sauen har gått. (Foto: NTB scanpix)
Forskerne undersøkte karbonlagring på beiter der sauen har gått. (Foto: NTB scanpix)

Karbon i lufta blir lagret både i jorda og i levende organismer som planter og dyr.

Disse økosystemlagrene  er viktige i den globale karbonsyklusen.

Men når mange dyr beiter samtidig og over lang tid, viser det seg at mindre karbon blir lagret i vegetasjonen. Dyrene spiser altså opp karbonlagrene på beitet.

Mange studier har undersøkt effekten av klimaendringer på karbonlagring i økosystem, men få har undersøkt effekten av beitingen og måten arealene blir brukt på.

Det har norske forskere nå gjort noe med.

Kort og lang sikt

James D. M. Speed ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har utført et eksperiment sammen med kollegaer fra NTNU Vitenskapsmuseet, Universitetet i Oslo og fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

De ville finne ut av hvordan langvarig og kontinuerlig beiting påvirker plantenes og jordas evne til å lagre karbon på fjellet.

De undersøkte derfor områder der sauen nettopp hadde vært og områder der sauen ikke hadde beitet på tolv år. De underøkte også strøk der det aldri før hadde vært sau. 

Alle disse områdene fant de i Setesdal Vesthei i Norge.

Vegetasjonen endres

På områder der sauen fortsatt beiter, greier ikke bjørkeskogen lenger å etablere seg.

Den dominerende vegetasjonen på disse områdene var finnskjegg, en grasart som er motstandsdyktig mot beite.

På stedene der husdyra ikke hadde beitet på en stund, var vegetasjonen helt annerledes. Smyle og ulike typer urter som er mindre motstandsdyktig mot beite, fantes fortsatt her.

Tar lang tid

Etter at sauen har vært borte i mange år, ble også ny bjørkeskog etablert. Bjørkeskogen fører til at karbonlagre i vegetasjonen blir høyere.

Det viste seg å være rundt tre ganger høyere lagringskapasitet i vegetasjonen på steder der husdyr ikke lenger beiter. Men forskjellen vises først etter mange år, når skogen er på plass igjen.

Å holde sauen borte ga altså på kort sikt små forskjeller i karbonlagre sammenlignet med de områdene der sauene fortsatte å beite. Men det vil ta lang tid før endringene i lagringskapasitet vises.

Referanse: 

James D. M. Speed m.fl.: Long-Term Increase in Aboveground Carbon Stocks Following Exclusion of Grazers and Forest Establishment in an Alpine Ecosystem. Ecosystems, June 2014. (Sammendrag)