Denne pasienten har fått kolbrann som følge av bakterien Yersinia pestis, den samme som blant annet stod bak Svartedauden, og som førte til at en stor andel av Europas befolkning døde.  (Foto: Scanpix, Science photo library)
Denne pasienten har fått kolbrann som følge av bakterien Yersinia pestis, den samme som blant annet stod bak Svartedauden, og som førte til at en stor andel av Europas befolkning døde. (Foto: Scanpix, Science photo library)

Slik dreper Svartedaudens bakterie fortsatt

Pestbakterien som tok livet av halve Norges befolkning fryktes å kunne bli brukt i biologisk terror. Nå viser det seg at bakterien selv oppfører seg som litt av en terrorist. 

Publisert

Svartedauden

Svartedauden, en pestepidemi som herjet iAsia og Europa på midten av 1300-tallet.

Det antas at så mange som 75 millioner mennesker døde som følge av sykdommen. I Norge ble tallrike gårder lagt øde.

Den mest utbredte teorien er at det var enbyllepest med blodstyrtninger og sterke smerter.

Meget få overlevde sykdommen, og døden inntrådte som regel i løpet av 3-5 dager. Navnet svartedauden fikk den etter fargen på kroppen til ofrene.

Svartedauden er regnet som en av de verste pandemiene i historien. Det har vært antatt at den oppstod i Kina i 1343 og fulgte karavaneveiene vestover. Nyere forskning antyder imidlertid at pesten hadde sitt utspring i mongolkhanatet i Den Gylne Horde i 1346. Samme året nådde den Krim, og deretter til Konstantinopel i 1347. Den kom til Sør-Europa i 1348, og spredte seg samtidig til Nord-Afrika ogMidtøsten. Den nådde også til England, og derfra kom den til Norge.

Kilde: Store norske leksikon

Den har en lang dødsliste på samvittigheten. Pestbakterien Yersinia pestis står nemlig bak Svartedauden som førte til at en stor andel av Europas befolkning døde.

Når han går inn i laboratoriet må han ta på seg heldekkende frakk som avviser bakterier, tett maske, skotrekk og hårnett. – De mest farlige bakteriene jobber vi med i biosikkerhetslaboratorium klasse tre, og da må vi bruke personlig sikkerhetsutstyr som på dette bildet, forklarer Egil Lien, professor i medisin ved forskningssenteret CEMIR ved NTNU.  (Foto: NTNU)
Når han går inn i laboratoriet må han ta på seg heldekkende frakk som avviser bakterier, tett maske, skotrekk og hårnett. – De mest farlige bakteriene jobber vi med i biosikkerhetslaboratorium klasse tre, og da må vi bruke personlig sikkerhetsutstyr som på dette bildet, forklarer Egil Lien, professor i medisin ved forskningssenteret CEMIR ved NTNU. (Foto: NTNU)

Etter å ha kommet gjennom nåløyet og sikkerhetsklarert hos FBI, har professor i medisin Egil Lien, fått adgangskort til laboratoriet hos University of Massachusets i USA, der han undersøker hvordan bakterien går frem for å drepe. Og der har han oppdaget noe nytt.

Svulmer opp til mørke byller

Men først litt om massemorderen Yersina pestis.

Bakterien forårsaker tre sykdommer du aldri bør få hvis du er langt unna en lege: byllepest, lungepest og septikemisk pest. Byllepest blir ofte overført til mennesket fra mus og rotter gjennom bitt fra lopper.

Etter å ha kommet inn i kroppen, transporteres bakterien til en lymfeknute som svulmer opp til mørke byller i armhulene, lysken og på halsen.

Ubehandlet byllepest har sannsynligvis en dødelighet på over 50 prosent.

Lungepest smitter direkte fra menneske til menneske ved dråpesmitte, og ubehandlet dreper den opp til 100 prosent av de smittede i løpet av to til tre dager.

Septikemisk pest er en form for blodforgiftning hvor mennesker smittes av et insekt, hvorpå bakterien går direkte inn i blodet og formerer seg der. Ubehandlet vil man dø etter få dager i opp til 100 prosent av tilfellene.

– Svartedauden var sannsynligvis en kombinasjon mellom de ulike pestformene, sier Lien, som til vanlig jobber ved forskningssenteret CEMIR ved NTNU. 

Det er anslått t så mye som halvparten av befolkningen i Norge døde av denne pesten. 

Et gruvesamfunn fikk en pestepidemi

En immuncelle er i ferd med å dø etter Yersinia pestis-infeksjon. Cellmembranen får blæredanning og cellekjernen endrer seg. Grønt: bakterier. Rødt: celleinnhold. Blått: Cellekjerne.  (Foto: NTNU)
En immuncelle er i ferd med å dø etter Yersinia pestis-infeksjon. Cellmembranen får blæredanning og cellekjernen endrer seg. Grønt: bakterier. Rødt: celleinnhold. Blått: Cellekjerne. (Foto: NTNU)

I dag infiserer bakterien fortsatt flere tusen mennesker hvert år. De fleste i land som Madagaskar og Kongo. For noen få år siden fikk et gruvesamfunn i Kongo en lungepestepidemi, og mange døde.

– Bakterien kan bekjempes ved hjelp av antibiotika, men før vi fikk antibiotika var folk flest forsvarsløse mot pesten, forklarer Lien.  

Som følge av at den globale antibiotikaresistensen er sterkt økende, så dør det nå flere av resistente bakterier i Europa enn av trafikkulykker. Dette ifølge Dag Berild, førsteamanuensis ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus.

Berild uttalte til Aftenposten tidligere i år at hvis økningen av resistens fortsetter, er vi på vei mot en verden uten antibiotika.

På ekte amerikansk vis måtte professor Egil Lien gjennom en grundig godkjennelsesprosess hos FBI før han fikk lov til å jobbe på Universitetet i Massachusets. Venner ble oppringt. Kolleger ble kontaktet. Fingeravtrykk ble tatt og sjekket opp mot internasjonale strafferegistre.
 (Foto: NTNU)
På ekte amerikansk vis måtte professor Egil Lien gjennom en grundig godkjennelsesprosess hos FBI før han fikk lov til å jobbe på Universitetet i Massachusets. Venner ble oppringt. Kolleger ble kontaktet. Fingeravtrykk ble tatt og sjekket opp mot internasjonale strafferegistre. (Foto: NTNU)

– Enkelte antibiotika-resistente versjoner av pestbakterien er funnet, men de har heldigvis ikke spredd seg, sier Lien.

Frykt for bioterror

Frykten er likevel at bakterien skal bli brukt i bioterror. 

Derfor tok det nesten et halvt år før Lien ble godkjent av FBI til å forske på dødsbakterien. Funnene viser imidlertid en nokså krigersk bakterietype. 

Det har tidligere vært uklart hvilke mekanismer pestbakterien bruker for å drepe cellene våre.

- Vi fant ut at den samme mekanismen som ble brukt for å drepe immuncellene våre, også blir brukt for å gi beskjed til immunsystemet, forklarer Lien.

Virus og bakterier oppfører seg på hver sin spesielle måte når de kommer inn i kroppen. Noen gjemmer seg, mens andre er gode til å forstyrre.

Lurer kroppen til å tro at den er en annen

Pestbakterien går hardt til verks, og dreper like godt celler som kroppen bruker i immunsystemet, og andre celler. Den er også veldig god til å lure kroppen til å tro at den er den en annen gjennom å endre overflaten sin.

Lien og hans kolleger fant også ut av pestbakterien bruker signalveier i kroppen vår, som egentlig er mest kjent for å bli brukt av virus. Og de oppdaget også at mangel på sentrale proteiner i cellene gjør mus mye mer mottagelige for en pestinfeksjon.

- Dette tyder på at medikamenter som kan stimulere disse proteinene, kan være nyttige for å utvikle nye behandlinger, og kanskje bedre vaksiner. Arbeidet vårt gir også ny kunnskap om grunnleggende immunforsvarsmekanismer mot bakterieinfeksjon. Et amerikansk legemiddelfirma er nå interessert i våre funn, sier Lien.