Hvert år opplever rundt 25 000 norske barn at foreldrene flytter fra hverandre. Derfor vil selv en liten økt risiko for psykiske og sosiale problemer bety at mange barn rammes.

Doktorgradsstipendiat Ingunn Størksen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt har undersøkt hvordan ungdommers psykiske helse påvirkes av å vokse opp med skilte foreldre.

- Barn av skilte foreldre har en høyere risiko for å oppleve angst, depresjon, dårligere selvbilde og problemer på skolen når de kommer i tenårene sammenlignet med andre ungdommer.

- Vi så også at forskjellen mellom de med skilte foreldre og andre ungdommer økte gjennom studieperioden, og dette gjaldt særlig for jentene, sier hun.

Verst for jenter

Blant de eldste jentene med skilte foreldre i studien var det 40 prosent som hadde symptomer på angst og depresjon. De hadde også generelt et dårligere selvbilde og opplevde lavere tilfredshet og hadde flere skoleproblemer enn andre jenter.

Gutter med skilte foreldre hadde også flere tilpasningsproblemer enn andre gutter, men forskjellene økte ikke gjennom ungdomsårene, slik tilfellet var blant jentene.

Ung-HUNT

Fra tidligere forskningsprosjekter er det kjent at forekomsten av depressive symptomer øker med alderen gjennom hele ungdomstiden, for alle ungdommer som gruppe, og mer for jenter enn for gutter.

Størksen har undersøkt om dette er en generell effekt, eller om det å vokse opp med skilte foreldre gir en annen trend. Med utgangspunkt i data fra Ung-HUNT, ungdomsdelen av helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, ble tenåringene fulgt over en periode på fire år.

Mer psykisk stress

Forskerne målte ungdommenes symptomer på angst og depresjon, skoleproblemer, selvbilde og generell tilfredshet med tilværelsen i 1997, og gjentok de samme spørsmålene i 2001.

- Vi fant at barn av skilte foreldre rapporterte mer psykisk stress, større skoleproblemer, lavere selvbilde og en generelt lavere tilfredshet enn barn som ikke hadde opplevd samlivsbrudd. Dette gjaldt på begge tidspunkt, forteller Størksen. Blant jentene så vi at forskjellen mellom gruppene økte igjennom ungdomsårene.

Fars fravær

Forskerne undersøkte spesielt effekten av fars samvær med barna etter skilsmissen, som ser ut til å være avgjørende for hvilke konsekvenser skilsmissen får.

- For mange ungdommer er skilsmissen en del av fortiden, mens en fraværende far er en del av dagliglivet, sier Ingunn Størksen.

Resultatene tyder på at fars fravær har større konsekvens for guttene, som kan ha større behov for daglig kontakt med en mannlig rollemodell. Samtidig kan det tenkes at gutter har større problemer med å inngå og opprettholde tette relasjoner i ungdomstiden.