Omsorgsboliger og hjemmetjenester er billigere alternativer for kommunene enn institusjoner. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Omsorgsboliger og hjemmetjenester er billigere alternativer for kommunene enn institusjoner. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Mye å spare på å koble boligpolitikk med eldreomsorg

Norske kommuner kobler i liten grad boligpolitikk opp mot eldreomsorg når de planlegger. Forskere mener det er mye å spare på å gjøre nettopp det.

Publisert

Presset på de kommunale eldreomsorgstjenestene vil øke fram mot 2040 som følge av at befolkningen blir eldre.

En mer aktiv satsing på ny velferdsteknologi, boligtilpasning og økt samarbeid med private vil kunne gi kommunene store økonomisk besparelser, mener forskerne bak en ny rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova).

Rapporten har kartlagt norske kommuners planlegging av bolig- og tjenestetilbudet for eldre.

– Kartleggingen vår viser at kommunene har ulik grad av fokus på sammenhengen mellom eldreomsorg og boligpolitikk i sine planer, forteller Nova-forsker Jardar Sørvoll.

– Kommunenes satsning på boligtilpasning og boligplanlegging for eldre er imidlertid så langt bare i startgropa eller på skissestadiet, sier Sørvoll.

Forskerne har analysert planer og strategier fra et utvalg på 30 norske kommuner fordelt etter størrelse. I tillegg ble det gjennomført intervjuer med sentrale representanter for kommunene Trøgstad, Marker, Skedsmo og Sveio.

Mer hjemmetjenester

Særlig de største kommunene snakker om sammenhengen, men det gir seg begrenset utslag i praksis, sier Jardar Sørvoll. (Foto: HiOA)
Særlig de største kommunene snakker om sammenhengen, men det gir seg begrenset utslag i praksis, sier Jardar Sørvoll. (Foto: HiOA)

– Kommunenes planer gir signaler om en boligvridning i eldreomsorgen med økt vekt på hjemmetjenester og en differensiering av tilbudet med flere trinn i omsorgstrappen, sier Sørvoll.

Dette veivalget begrunner kommunene ved å vise til at omsorgsboliger og hjemmetjenester er billigere alternativer for kommunene enn institusjoner, at dette er mer i tråd med eldres egne ønsker, og det nasjonale omsorgsidealet «hjemme så lenge det går».

Det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til hvor eksplisitt de omtaler sammenhengen mellom boligpolitikk og eldreomsorg. Her er det de største kommunene som leder an.

– Men til tross for planer og strategier gir dette begrenset utslag i praksis, selv hos de kommunene som har de mest omfattende planene, sier Sørvoll.

Ifølge Nova-forskeren kan dette delvis forklares med henvisning til den utbredte forestillingen om at bolig først og fremst er et privat ansvar, mens pleie- og omsorgstjenestene er et offentlig ansvar.

– Etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester er stor, og vil øke i fremtiden. Fokuset er derfor først og fremst på volumet av disse tjenestene. Nyere løsninger som velferdsteknologi og offentlig–privat samarbeid i den kommunale eldre- og boligpolitikken har så langt ikke blitt utprøvd i stor skala.

Venter på staten

Mye tyder også på at kommunene venter på at de sentrale myndighetene skal ta større ansvar på dette området. Investeringstilskuddet til bygging av omsorgsplasser dekker ikke kostnadene forbundet med den daglige driften. De er en stor utgiftspost i det kommunale budsjettet.

– Noen av våre informanter ønsket statlig drahjelp til å inngå offentlig–privat samarbeid om utviklingen av boligmarkedet i lokalmiljøet, sier Sørvoll.

Størrelse har betydning

Planene i de ti største kommunene fokuserer i mye større grad på sammenhengen mellom boligpolitikk og eldreomsorg enn de andre kommunene i utvalget.

De samme kommunene omtaler også mye oftere forslag og strategier knyttet til hvordan man skal tilpasse den eksisterende boligmassen til eldres behov samt behovet for å bygge nye boliger.

Ifølge forskerne er en mulig årsak til dette at de største kommunene har større administrative ressurser enn de øvrige kommunene, at de har mer komplekse utfordringer, og at de har større nærhet til sentrale myndigheter og deres problemforståelse.

– Jevnt over avspeiler de mellomstore og mindre kommunenes planer et mindre fokus på sammenhengen mellom boligpolitikk og eldreomsorg, sier stipendiat Christine Thokle Martens ved Nova.

Hun mener dette kan ha sammenheng med kommunenes ulike utfordringer. Der de store kommunene står overfor en stor vekst i antall eldre og et stort behov for å øke kapasiteten innen sykehjem og omsorgsboliger, står de små kommunene overfor befolkningsnedgang.

Utfordringene i de små kommunene er å tiltrekke seg yngre innbyggere som kan bemanne pleie- og omsorgstjenestene. Mange av disse kommunene, og særlig de minste, har allerede en langt høyere samlet dekning av tilrettelagte omsorgsboliger og sykehjemsplasser enn de største kommunene.

Avhengig av størrelse står dermed kommunene overfor ulike utfordringer som i stor grad kan gjenfinnes i planverket; de antatt største utfordringene er de som får størst oppmerksomhet, viser rapporten.

Referanse:

Sørvoll, Martens og Daatland: Planer for et aldrende samfunn? Bolig og tjenester for eldre i kommunene, Nova-rapport 17/2014. Rapporten er laget på oppdrag fra Husbanken.