Polarmåke med unger. (Foto: Odd H. Hansen/Norsk Polarinstitutt)

Farlig på toppen

Polarmåken sliter med høye nivåer av miljøgifter og svekket immunforsvar. Krykkje og lunde har lavere nivåer av giftstoffene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Miljøgifter forårsaker stress som igjen fremskynder dødelighet hos sjøfugl.

I en fersk doktorgradsstudie utført av Kjetil Sagerup ved Norsk Polarinstitutt blir miljøgifters effekter på immunforsvaret hos polarmåke, krykkje og lunde fra Barentshavet undersøkt.

Miljøgifters effekter på immunforsvar er svært lite studert hos frittlevende dyr som eksempelvis fugler.

Resultater fra tidligere studier antyder likevel at immunforsvaret til marine rovdyr øverst i næringskjeden kan være svekket.

Ulike kostkilder

Studien til Sagerup fastslår at toppredatoren polarmåke sliter med høye nivåer av persistente organiske miljøgifter (POPs), mens krykkje og lunde har lavere nivåer av disse miljøgiftene og viser ingen tegn til svekket immunforsvar.

Kjetil Sagerup under feltarbeid i forbindelse med doktorgradsarbeidet. Her med en krykkje. (Foto: Geir Wing Gabrielsen/Norsk Polarinstitutt)

Til grunn for funnene ligger blant annet fuglenes ulike kosthold.

Polarmåkens diett består av en rekke ulike byttedyr som fisk, bløtdyr, krepsdyr, egg, unger og voksne fugler av andre sjøfugler, insekter, kadavre og søppel.

Krykkje og lunde begrenser seg til et kosthold bestående av fisk og krepsdyr.

Stress fører til dødelighet

I doktorgradsarbeidet har Sagerup fokusert på påvirkningen miljøgifter fra næringskjeden har på utviklingen av immunforsvaret hos polarmåkekyllinger.

En eksperimentgruppe med måkekyllinger fikk “naturlig” mengde og sammensetning av miljøgifter fra Barentshavet.

De responderte dårligere mot influensavaksine og hadde lavere konsentrasjon av immunoglobulin-G (IgG) og IgM (antistoffer som er viktige for immunforsvaret) enn kontrollgruppa.

Dødelig stress

Det ble også samlet inn døde polarmåker fra Bjørnøya. Disse ble obdusert og analysert for miljøgifter i hjerne og lever for å finne dødsårsak.

Analysen viste at hjernen inneholdt like mye miljøgifter som tilsvarende døde måker innsamlet i 1989. Verdiene av miljøgifter i lever var derimot betydelig lavere.

Toppredatoren polarmåke sliter med høye nivåer av miljøgifter. (Illustrasjon: Norsk Polarinstitutt)

- De høye hjerneverdiene, og det faktum at disse polarmåkene hadde dårlig kroppskondisjon, styrker teorien om at miljøgifter kan gi et tilleggstress hos polarmåker med dårlig kroppskondisjon. Summen av stress kan derfor være dødelig, sier Sagerup.

Tidligere undersøkelser viser også at miljøgifter i sum kan medføre dødelighet hos polarmåke. Det gjelder for eksempel observasjon av adferden til døende måker, og resultater som dokumenterer miljøgifters negative påvirkning på hormon, enzym og immunsystem.

I tillegg kommer resultater som viser at sterkt miljøgiftbelastede individer både har lavere voksenoverlevelse og bruker mer tid til matsøk.

Bedre for krykkje og lunde

Hypotesen om miljøgiftindusert svekkelse av immunforsvaret ble også undersøkt hos krykkje og lunde, som i utgangspunktet har lavere konsentrasjoner av miljøgifter.

Krykkje i Barentshavet har lavere konsentrasjoner av miljøgifter enn polarmåke. (Foto: Fredrik Broms/Norsk Polarinstitutt)

Sagerup testet om fuglene hadde et redusert nivå av sirkulerende IgG med økende nivå av miljøgifter som organiske pesticider, PCB og PBDE (polybrominerte difenyl etere).

Det ble ikke funnet noen sammenhenger mellom IgG og miljøgifter hos verken krykkje eller lunde, men effekter av miljøgifter er imidlertid lite studert hos disse artene.

Lunde viser i likhet med krykkje ingenting til skader på immunsystemet som følge av miljøgifter. (Foto: Hallvard Strøm/Norsk Polarinstitutt)

Tiltak nytter

Avhandlingen viser også at den totale mengden miljøgifter i døde polarmåker er kraftig redusert de siste 15 årene.

Noe av grunnen til dette skyldes at de klassiske miljøgiftene som PCB og DDT ble forbudt i Norge på 1970- og 1980-tallet. I dag ser forskerne resultater av forbudene.

– Nedgang av gamle miljøgifter hos polarmåker viser at restriksjoner og forbud nytter, understreker Sagerup.

Men samtidig som de klassiske miljøgiftene er på retur, har det dukket opp nye miljøgifter som truer næringskjedene og dyrelivet. Nye miljøgifter som bromerte flammehemmere og fluorforbindelser blir mer og mer vanlige i dag.

– Det trengs et system som følger utviklingen av de nye miljøgiftene nøye, påpeker Sagerup.

Om doktoravhandlingen:

Tittel på Kjetil Sagerups doktoravhandling i biologi: “POP-cocktails: Hangover threats for seabirds? The response of three seabird species to exposure to persistent organic pollutants in the Barents Sea”. Institusjoner: Universitetet i Tromsø og Norsk Polarinstitutt.

 

 

 

Powered by Labrador CMS