Etter orkanen Dagmar vinteren 2011–2012 var det mye skog, også på Østlandet, som ble felt av storm. (Foto: Anders Møyner Eid Hohle, Skog og landskap)
Etter orkanen Dagmar vinteren 2011–2012 var det mye skog, også på Østlandet, som ble felt av storm. (Foto: Anders Møyner Eid Hohle, Skog og landskap)

Skogbruket kan styrke klimaberedskapen

Klimaet er i endring, og flere naturkatastrofer vil gi store kostnader for samfunnet. Trær og skog kan påvirke omfanget av disse katastrofene.

Publisert

Klimamodellene viser:

  • Temperaturøkning alle årstider
    Mest om vinteren, minst på sommeren
    Milde vintre, mangel på stabil tele, utfordring for skogbruket
  • Mer vinternedbør, antagelig mindre sommernedbør
    Hyppigere tilfeller av intens nedbør
    Kortere snøsesong/mindre snø
    Mindre vårflom, større regnflommer
  • Økt risiko for sommertørke, skogbrannfare

Om prosjektet

Forskningsprosjektet RedClim skal kartlegge hva skogbruket kan gjøre for å redusere negative effekter av kommende klimaendringer, samt å styrke positive effekter.

Prosjektet går over tre år (2015–2017), er finansiert av Norsk institutt for skog og landskap.

På sikt er målet at prosjektet også vil inkludere andre sentrale aktører innen samfunnsberedskap.

Skogbruket spiller mange viktige roller i klimaregnskapet ved å binde og lagre karbon og ved å produsere klimanøytrale råvarer fra en fornybar naturressurs.

– I tillegg kan skogbruket, hvis det drives riktig, i en del tilfeller påvirke de negative effektene av klimaendringer, sier Svein Solberg ved Norsk institutt for skog og landskap.

– Et eksempel er det bratte terrenget på Vestlandet med mye og økende nedbør, der risikoen for skred øker.

Solberg har i mange år har forsket på skog og klimaendringer, og mener at det er svært viktig å få denne kunnskapen ut til skognæringen og skogforvaltningen. Han er veldig tydelig på behovet for økt beredskap.

– Ja, vi er nødt til å forholde oss til disse klimaendringene. Riktig valg av skogbehandling og hogstmetoder kan være avgjørende for å hindre dette, påpeker Solberg.

Mer stormfellinger vil også kunne gjøre at flere trær faller ned over strømledninger. Slik som da flere tusen husstander ble uten strøm under stormen Nina som nylig herjet over store deler av Vestlandet.

– Klimaendringene gjør det nødvendig å ta ekstra hensyn til hvordan vi hogger skogen, ikke minst i områder med viktig infrastruktur, slik som høyspentledninger og veier og jernbaner, sier Solberg.

Kan redusere konsekvenser av katastrofer

Ny forskning fra Skog og landskap skal avdekke hvordan skogbehandlingen kan legges opp for å redusere følgene av slike katastrofer på samfunnet.

– Det er temperaturøkningen om vinteren som bidrar mest, med opptil to graders økning. Det er mye, sa seniorforsker Ole Einar Tveito ved Meteorologisk institutt i et foredrag på konferansen Skog og tre.

Det har vært en jevn økning i temperaturen de siste 100 årene. Det har blitt våtere. Det har blitt varmere. Men hvordan går det videre i årene som kommer?

Tveito forklarer at det raskt kan gå mot fire graders økning i middeltemperaturen.

– Det er ventet stor temperaturøkning i Arktis, og det vil også påvirke våre områder, forklarer han.

Forskerne forventer også en stor økning i nedbøren, kanskje så mye som fem prosent, og aller mest på vinteren.

Erosjon, skred, skogbrann og stormfelling

Flere ganger de siste årene har kraftig nedbør ført til katastrofale hendelser, slik som flom, erosjon og ras.

Hvordan kan skogbruket legges opp for å forebygge og begrense slike skader som oppstår som følge av et endret klima?

Trær og bunnvegetasjon i skog kan i utgangspunktet stabilisere jorda og motvirke ras- og skred. Måten skogen blir hogd og drevet på, kan påvirke omfanget problemene. Særlig viktig er det med riktig dimensjonering av stikkrenner; det vil si vannrenner under vei eller jernbane.

I utsatte områder kan skogbehandlingen og måten skogen avvirkes på, forebygge disse problemene.

Mer og våtere snø

Meteorologene spår mindre snø over så å si hele landet, men den snøen som faller blir våtere. Mer våt snø betyr mer snølast på kraftledninger og mobilmaster og trær blir mer utsatt for at toppene forsvinner.

Mer våt snø betyr mer snølast på kraftledninger, mobilmaster og mer toppskader på trær. Høyere vintertemperaturer betyr også mindre stabil tele, mer ustabile grunnforhold og mer vindfall. (Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap)
Mer våt snø betyr mer snølast på kraftledninger, mobilmaster og mer toppskader på trær. Høyere vintertemperaturer betyr også mindre stabil tele, mer ustabile grunnforhold og mer vindfall. (Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap)

Høyere vintertemperaturer betyr også mindre stabil tele, mer ustabile grunnforhold og mer vindfall.

Når det gjelder sommeren, kan det bli nedgang i nedbør. Altså tørrere somre.

Varsel om økt skogbrannfare

Høyere temperaturer og mindre nedbør gir økt skogbrannfare. Når meteorologenes klimamodeller brukes til å lage scenarioer for perioden 2071–2100, viser de en dobling i antallet forekomster av økt skogbrannfare. Forskerne forventer også en økning i antall hendelser med sterk vind.

Skogbrann er ikke bare et problem for skogeierne. Det blir ofte store tap på bebyggelse og tekniske installasjoner, og det hender også at menneskeliv går tapt.

Skal redusere skadeeffekter

Nå skal forskerne finne ut hvordan skogbruket kan legges opp for å redusere de negative konsekvensene av klimaendringer. Prosjektet skal komme fram til råd om endringer i skogbehandlingen.

Det gjelder både langsiktige tiltak som valg av treslag og skogstetthet, kortsiktige tiltak som valg av metode for hogst og uttransport av tømmeret og akutte tiltak for kartlegging og mottiltak mot skred, brann og stormskader.

– Skogbruket i Norge er en næring som i lang tid har demonstrert at den er tilpasningsdyktig til nye rammebetingelser, slik som nye miljøkrav, ny teknologi, nye markedssituasjoner og økte arbeidskostnader.

– Gjennom dette prosjektet håper vi å bidra til at skogforvaltningen legges opp slik at klimaproblemene for samfunnet reduseres, sier Solberg.