- Det blir stadig flere trær i Norge, sannsynligvis er antallet over 10 milliarder, forteller forsker Aksel Granhus ved Norsk institutt for skog og landskap.
Det er over fem milliarder lauvtrær, 1,4 milliarder furutrær og resten, cirka 3,2 milliarder er gran. De andre tresortene er det langt færre av, ifølge forskeren.
Regner man med småplanter, det vil si trær som ennå ikke har nådd brysthøyde og over fem centimenter i diamenter, er det ialt 80 milliarder trær i landet, ifølge Granhus. Det blir over 15 000 trær per innbygger.
Sammen med kolleger ved Landsskogtakseringen, et skogens Statistiske sentralbyrå, har forskerne offentliggjort nye tall for skogen i Norge.
Rapporten «Skogen i Norge» forteller oss blant annet at tilveksten har blitt langt mer enn fordoblet de siste 80 årene, og at tømmervolumet nærmer seg en milliard kubikkmeter. Men, selv om det er mye lauvtrær, så er grana fortsatt vår viktigste art – både volummessig og økonomisk.
- Hvis vi regner i tømmervolum, kommer de relativt små bjørketrærne til kort. Gran står for nesten halvparten av volumet i norske skoger, furu utgjør en tredel og bjørk litt over 15 prosent, forteller Granhus.
Skogen vokser altså voldsomt, men det har ikke alltid vært slik. Etter Svartedauden vokste mye av skogen i Europa og Norge igjen, men et stadig økende behov for trevirke førte til at skogen ble utarmet gjennom middelalderen og utover på 1800-tallet.
Bekymring for framtiden
Økt befolkningsvekst, tiltagende industriell aktivitet, økt etterspørsel og høye priser på norsk trevirke skapte bekymring for framtiden for de norske skoger.
- For litt under 100 år siden var mange bekymret for at skogen skulle forsvinne, og at det som den gangen var Norges nest største næringsvirksomhet skulle miste sitt dyrebare råstoff, forteller Granhus.
I 1916 publiserer skogforvalter Agnar Barth artikkelen «Norges skoger med stormskridt mot undergangen» i Tidsskrift for skogbruk. Han skriver blant annet:
Alle skogkyndige i vort land har forlængst været klar over, at skogens tilvekst ikke paa langt nær dækker den aarlige hugst, …, at gjenveksten i vore skoger gjennemgaaende er mere end skrall.
Disse bekymringene og mangel på kunnskap om skogtilstanden førte til opprettelsen av Landsskogtakseringen i 1919, og en økt satsing på skogbruk og skogskjøtsel.
- Over hele landet startet en mer systematisk planting og stell av skogen etter moderne prinsipper. På det meste ble det på 1950- og 1960-tallet plantet mer enn 100 millioner planter hvert år. Det er denne skogen som i dag nærmer seg hogstmoden alder, og som vi høster av i dag, forteller Granhus.
Gode nyheter for rødlistearter
Registreringene som Landsskogtakseringen foretar omfatter langt mer enn bare måling av høyde og diameter på trærne. Blant annet måles mengden død ved som ligger igjen i skogen.
- Disse målingene forteller oss at det blir stadig mer død ved stående og liggende igjen i skogen, noe som er gode nyheter for mange av rødlisteartene som er knyttet nettopp til død ved, forklarer skogforskeren.
Registreringene omfatter også fremmede treslag, og resultatene viser at introduserte granarter som lutzgran og den svartelistede sitkagranen utgjør under en prosent av det totale tømmervolumet, og en enda lavere andel av det totale skogarealet.
Annonse
Finnmark med for første gang
For første gang omfatter skogtakseringen også Finnmark fylke, noe som betyr at hele Norges areal nå er dekket av skogtakseringen.
For de fleste er Finnmark et flatt landskap uten skog, men skogarealet er faktisk større enn i Troms.
- Takseringen av Finnmark gir oss også et bilde av de omfattende skogskadene som blant annet fjellbjørkemåleren har forårsaket i deler av vårt nordligste fylke, forteller Granhus.
Karbonbinding i skog som klimatiltak
Sommerens sollys og fotosyntesen i trærnes grønne blader fanger hvert år opp en karbonmengde som tilsvarer to tredjedeler av de norske CO2-utslippene.
Mengden karbon lagret i greiner og stammer i norsk skog er minst 1000 ganger det som vil bli fanget og lagret gjennom det planlagte karbonfangstanlegget på Mongstad.
Regjeringens klimamelding har gitt økt debatt om karbonbinding i skog og skogplanting i såkalte klimaskoger som klimatiltak. Er for eksempel økt hogst er et godt bidrag til en mere klimanøytral samfunnsutvikling?
- Landsskogtakseringens data kan i slike tilfeller benyttes til å dokumentere de muligheter og begrensinger som finnes, ved for eksempel å gi opplysninger om hvor den hogstmodne skogen befinner seg og hvilke arealer som kan være tilgjengelig for skogreising samtidig som det tas hensyn til viktige miljøverdier, forklarer Granhus.
- God kunnskap om skogen bidrar til beslutninger som sikrer at miljø- og opplevelsesverdier ikke forringes, og at ressursene fortsatt kan utnyttes på en bærekraftig måte også i de neste 100 år, avslutter skogforskeren.