Liten sjanse til å stoppe furuparasitt

Flatehogster på 28 kvadratkilometer er planlagt dersom furuvednematoden skulle bli påvist i Norge. Simuleringsmodeller viser imidlertid at selv slike drastiske tiltak har liten sannsynlighet for å lykkes.

Publisert

Furvednematoden

  • Furuvednematoden (Bursaphelenchus xylophilus) er bitte liten rundorm på ca 1 mm. Den er en skadegjørerer på furuskog som har forårsaket enorme ødeleggelser der den har vært introdusert i varme områder. Rask oppformering av nematodene kan føre til at trær dør av visnesyke i løpet av kort tid.
     
  • Vanlig furubukk (Monochamus sutor) og andre Monochamus-arter er vanlige biller som lever på bartrær, ikke bare furu. Disse kan væreer bærere av furuvednematoden. Billene gjør næringsgnag på levende trær, men legger egg og formerer seg i dødt trevirke. Under denne aktiviteten infiseres trevirket og nematoder kan overføres til neste generasjon av biller som klekker fra det infiserte virket.
     
  • Når furubukkens egg klekkes til larver og utvikler seg, kan mengden av nematoder i veden øke raskt. Temperaturen spiller avgjørende rolle for hvor fort økningen skjer. Når larvene forpupper seg, søker nematoden til puppekammeret. Der utvikler de et spesielt spredningsstadium som infiserer furubukken når den er klekket fra puppen.
     
  • I et varmt klima kan formering av furuvednematoder skje så raskt at de rett og slett korker igjen karnettet i treet. Da stanser væsketransporten opp, og treet vil på sikt visne. Skjer dette kan billene også legge egg og formere seg i trær som er drept av visnesyke.
     
  • I det norske klimaet er det ikke forventet at furvednematoden vil gi visnesyke. Derfor er det nødvendig å ta borprøver av trærne og gjøre mikroskopering i lab for å avgjøre om furuvednematoden er tilstede eller ikke. I varmere land kan nematoden oppdages ved at furutrær får visnesyke. Første tegn er at nåler skifter farge fra grønt til grågrønt og gulbrunt, samt at døde nåler blir sittende lenge på treet.
     
  • Furuvednematoden har sin opprinnelse i Nord-Amerika. Den ble senere spredt til Japan, trolig med infisert tømmer. I 1999 ble nematoden oppdaget på furu i Portugal. Dette er en betydelig trussel for Europas skoger, og en aktiv bekjempelse er her satt i gang. Furuvednematoden er hittil ikke påvist i Norge.

Den nordamerikanske furuvednematoden er introdusert i Japan, Kina, Korea og Taiwan. Her regnes den som en av de verste skogskadegjørerne ved at angrepne furutrær raskt visner og dør i stort omfang.

I Europa ble furuvednematoden påvist for første gang i Portugal 1999. I tillegg til de direkte skadevirkningene i form av drepte trær medfører nematoden et eksportforbud av tømmer og treprodukter fra Portugal til andre land.

Tross omfattende mottiltak har nematoden blitt påvist i stadig flere deler av Portugal og nylig også over grensen til Spania. Norge har sammen med en rekke europeiske land startet årlige prøvetakinger for å undersøke om furuvednematoden er blitt introdusert. Om den skulle påvises foreligger det planer for drastiske mottiltak.

Håpet er å kunne slå ut arten i den spede begynnelse og ett tiltak i den norske planen er å destruere alle potensielle vertstrær innenfor en radius av 3 km rundt funnstedet. En ny undersøkelse ser på muligheten for å lykkes med så kraftige tiltak.

En test med spredningsmodell

Spredningen av nematoden besørges av biller i furubukkslekten. Flere arter i denne slekten er vanlig på både gran og furu og er vidt utbredt i norske barskoger.

Siden eksperimenter i felt kan føre til ufrivillig introduksjon har det vært nødvendig å benytte modellsimuleringer for å vurdere effekten av de planlagte mottiltakene. Forskere fra fire institutter har utviklet en modell for å undersøke hvordan furuvednematoden vil kunne spre seg på Østlandet og om tiltakene vil stoppe spredningen.

Modellen bygger på et omfattende datagrunnlag fra tidligere undersøkelser og overvåkinger av både skog, nematoden og billene de spres med.

Små muligheter

Resultatene viser at det er gjennomgående lite sannsynlig at furuvednematoden vil bli utryddet dersom planen settes i verk. Full utryddelse ble utfallet i bare 3,5 prosent av simuleringene.

Sensitivitetsanalyser viser at det spiller forbausende liten rolle om det benyttes andre biologiske verdier enn de som er forutsatt, slik som for eksempel mindre spredningsevne eller reproduksjon for billene.

Nøkkelen til å forstå dette er den store forsinkelsen fra nematoden introduseres til den oppdages. Siden nematoden sjelden gir synlige symptomer i form av visnede trær i vårt nordlige klima er vi avhengig av feltprøver for å påvise den.

Furuvednematoden er knøtt liten, men en svært alvorlig trussel for barskoger i Europa.
Furuvednematoden er knøtt liten, men en svært alvorlig trussel for barskoger i Europa.

I teorien skulle nematoden kunne utryddes ved at flere prøver sørger for raskere påvisning, men simuleringene viser at det vil kreve prøvetall som neppe er gjennomførbare. Mens nivået i dag er cirka 400 prøver per år ville 95 prosent sannsynlighet for å lykkes med planen kreve 60 000 prøver per år. Konklusjonen blir at beredskapen mot furuvednematoden må revurderes.

Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Risk Analysis. Spredningsmodellen er også grunnlag for kostnadsberegninger og risikovurderinger som publiseres av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet i nær framtid. 

Referanse:

Økland B., Skarpaas O., Schroeder M., Magnusson C., Lindelöw Å., og Thunes K. 2010. Is eradication of the pinewood nematode (Bursaphelenchus xylophilus) likely? An evaluation of current contingency plans. Risk Analysis 30(9). Published Online. DOI: 10.1111/j.1539-6924.2010.01431.x