Klimautfordring for skoghelsen

En eventuell global oppvarming vil gi skogen lengre vekstsesong. Men den kan også bli mer utsatt for skader, særlig fra sopp.

Ved å bryte ned ved i røtter og stamme av gran, forårsaker rotkjuke et tap på rundt 100 mill kr. i våre skoger hvert år. (Foto: Halvor Solheim, Skog og landskap)
Ved å bryte ned ved i røtter og stamme av gran, forårsaker rotkjuke et tap på rundt 100 mill kr. i våre skoger hvert år. (Foto: Halvor Solheim, Skog og landskap)

Økte konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren vil mest sannsynlig føre til en global oppvarming.

For Norge gir dette lengre vekstsesonger, varmere vintre med flere dager med minimumstemperaturer over 0 °C, og flere tørkeperioder om sommeren, spesielt på Øst- og Sørlandet.

De fleste sykdommer på trær forårsakes av sopper. Siden det er en veldig følsom balanse mellom værforhold og utbrudd av plantesykdommer, påvirker endringer i klima både direkte og indirekte også skadesituasjonen i skog.

Ugunstige klimatiske forhold kan svekke trærne slik at de lettere blir angrepet av mikroorganismer.

De samme forholdene kan samtidig være fordelaktig for skadegjørerne og bidra til deres spredning ved at sporeproduksjonen stimuleres.

Spredning

Et varmere klima vil kunne øke risikoen for spredning av skadegjørere som i dag er begrenset til det sørlige Europa, til områder lenger nord i Europa.

Men de første effekter av klimaendring vil oppstå hos våre opprinnelige skadegjørere. Mange av disse har stor utbredelse i Europa og derfor vil disse artene i Norge neppe bli hemmet av den forventete oppvarmingen.

Tvert i mot ventes de heller å ha fordel av dette, fordi også soppenes vekstsesong blir lengre.

Rotkjuke er den verste

Rotråte på gran forårsaket av rotkjuke (vitenskapelig navn Heterobasidion annosum sensu lato), en skadegjører som er til stede i hele Europa, er et godt eksempel på hvordan klimaendring kan påvirke skogens helse.

I dag er rotkjuke den verste skadegjøreren i norske granskoger og i gjennomsnitt er 20 prosent av grantrærne angrepet ved slutthogst.

"Rotkjukespredning. (Tegning: Halvor Solheim, Skog og landskap)"
"Rotkjukespredning. (Tegning: Halvor Solheim, Skog og landskap)"

Rotkjuke infiserer ferske stubbesnittflater og sårskader etter tynninger og spres videre i bestandet via kontakt mellom røtter.

Siden gran har et overfladisk rotsystem, oppstår rotskader lett ved maskinell hogst men også etter tørkeperioder om sommeren. Primærinfeksjon skjer via sporer dannet i flerårige fruktlegemer.

Disse slipper ut sporer så lenge temperaturen er over null. Særlig i tørre perioder sommerstid er det lite konkurranse fra andre sopper og rotkjuka kan etablere seg lett på mange stubber.

Økt frekvens av tørkeperioder, lengre vekstsesonger og mildere vintre med lite snø vil bidra til etablering av rotkjuke i nye områder. Soppens spredningsperiode blir lengre og en økning i skadefrekvens ved tynning også vintertid på grunn av lite snø.

Et bærekraftig skogbruk

Gjennom overvåkningsprogrammet for skogskader følger Skog og landskap med på utviklingen i skogens helsetilstand.

Basert på denne kunnskapen, og gjennom studier av faktorer som svekker trær mot patogene angrep og faktorer som er fordelaktige for nåværende og potensielle nye patogener, utvikles og testes nye metoder for å beskytte trær mot skader. Hensikten er å bidra til fortsatt bærekraftig norsk skogbruk også i framtiden.

Powered by Labrador CMS