God styring gir friske kyr

Melkeproduksjonen kan styres slik at kua holder seg frisk og blir lett drektig igjen etter kalving. Verktøyet kalles laktasjonskurve.

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Kua går drektig i ni måneder og kalver en gang i året. Perioden hvor kua produserer melk, som også kalles laktasjonsperioden, varer fra kalvingen til melkeproduskjonen stanses før neste kalving.

Laktasjonskurven er en grafisk framstilling av hvordan melkeproduksjonen varierer i denne perioden. Det varierer fra ku til ku.

Sykdom hos kua, hvor tidlig den blir drektig igjen etter kalving og hvordan den fôres har innvirkning på melkeproduksjonen og dermed på hvilken form laktasjonskurven får.

- Ved å identifisere sammenhenger mellom laktasjonskurvens form, sjukdomsforekomst, fruktbarhet og fôringsstrategi i melkekubesetningene, tenker vi oss at formen på kurven kan brukes til å styre melkeproduksjonen slik at sjukdomsrisikoen reduseres og fruktbarheten bedres.

Det sier Fredrik Andersen, som har avlagt doktorgrad ved Norges veterinærhøgskole.

Utfordring for kua

Målrettet avlsarbeid har skapt ei moderne norsk melkeku som produserer mye melk. De beste kyrne kan produsere opp til 60 kg melk per dag når ytelsen er på topp.

Så stor produksjon betyr store fysiologiske utfordringer for kua.

Riktig fôring i tørrperioden og den første tiden etter kalving gir et godt grunnlag for høy melkeproduksjon, god helse og god fruktbarhet hos kua.

Energiunderskudd eller -overskudd i denne perioden kan gi nedsatt fruktbarhet og sjukdom som resulterer i produksjonssvikt og dårlig dyrevelferd.

Fant forskjeller i melkeproduksjon

For å studere sammenhengene mellom melkeproduksjon og sykdom, fruktbarhet og fôring, har Andersen benyttet data fra den norske Kukontrolldatabasen hvor produksjonsdata, fruktbarhetsdata og helsedata for alle norske melkekyr registreres.

Forskeren hentet ut data for nærmere 35 000 kyr i årene 2005 og 2006 og studerte sammenhengen mellom laktasjonskurvens form, jurbetennelse og fruktbarhet hos disse kyrne.

- Undersøkelsen viste at kyr fra fjøs hvor det var mye jurbetennelse hadde en bratt laktasjonskurve med lav melkeytelse i starten, rask stigning i ytelse og så et raskt fall i ytelse, sier Andersen og fortsetter:

- I motsetning til besetninger med lite jurbetennelse hvor laktasjonskurven var mindre bratt med høy startytelse, sen stigning i ytelse og vedvarende høy ytelse etter at toppytelsen var nådd.

Kyr som ble tidlig drektige etter kalving hadde også en rask økning i melkemengde etter kalving (bratt laktasjonskurve) sammenlignet med kyr som ble sent drektige etter kalving.

Eksempel på ulike laktasjonskurver. X-akse: Dager etter kalving. Y-akse: Kg produsert melk.
Eksempel på ulike laktasjonskurver. X-akse: Dager etter kalving. Y-akse: Kg produsert melk.

Konflikt mellom god jurhelse og tidlig drektighet

Funnene viser altså at en bratt kurve er ugunstig for jurhelsa, men samtidig gunstig for tidlig drektighet etter kalving.

- Bøndene ønsker ei ku som produserer mye melk, holder seg frisk og blir tidlig drektig etter kalving, sier Andersen.

- Mine studier viser imidlertid at det er en konflikt mellom laktasjonskurveformen som er optimal for lav jurbetennelsesrisiko og formen for tidlig drektighet etter kalving, sier han.

Fôret er avgjørende

Energitilgangen i fôret er avgjørende for melkeproduksjonen og dermed formen på laktasjonskurven.

Et feltforsøk der 731 kyr ble fulgt de første 90 dagene etter kalving for å teste ulike måter å trappe opp kraftfôrmengden på, viste at valg av opptrappingsstrategi for kraftfôrmengde etter kalving bare hadde svak innvirkning på laktasjonskurvens form de første 90 dagene,

Kraftig fôring gir økt melkemengde som igjen øker risikoen for jurbetennelse. Samtidig er god energibalanse avgjørende for at eggstokkaktiviteten skal komme tidlig i gang igjen etter kalving.

- Derfor er det viktig å finne fram til en fôringsstrategi som gir god produksjon og tidlig drektighet samtidig som kua holder seg frisk, og her kan formen på laktasjonskurven komme til nytte, sier Andersen.

Praktisk bruk av resultatene

Moderne melkeutstyr gir anledning til måling av daglig melkemengde og plotting av laktasjonskurve for hver ku. Kurveformen kan avsløre fôringsstrategier eller individuelle egenskaper hos kua som kan bety risiko for utvikling av jurbetennelse.

- Det er imidlertid nødvendig med flere undersøkelser for spesifikt å kunne identifisere hvilke fôringsstrategier eller individuelle egenskaper hos kua som gir en laktasjonskurveform som betyr lavere risiko for jurbetennelse, sier Andersen.

- Det kan være gunstig å benytte parametre for laktasjonskurveform i framtidig avlsarbeid for å avle fram ei ku som har en mindre bratt laktasjonskurve.

- Da vil risikoen for jurbetennelse bli mindre selv om fôret har et høyt energiinnhold, noe som jo er gunstig for melkeproduksjon og fruktbarhet den første delen av laktasjonsperioden, sier Andersen.

Powered by Labrador CMS