Både mennesker, husdyr og ville dyr kan smittes med storfetuberkulose. I et område av Zambia, der noen antiloper lever tett på kveg, smittes de ville dyra av de tamme.
Norges veterinærhøgskole har i samarbeid med Veterinærinstituttet nylig avsluttet prosjektet “ZOOTOX-2007-11: Collaborative research in environmental toxicology and zoonotic diseases in the Human / Domestic animal / Wildlife interface areas of Eastern and Southern Africa – A South-North Veterinary Network”. (2007 – 2011).
Prosjektet, som var en oppfølger av et tidligere nettverksprosjekt, har hatt Tanzania som hovedsamarbeidsland (Sokoine University) .
Øvrige samarbeidsland i Afrika har vært Uganda, Zambia, Mozambique, Zimbabwe og Sør Afrika som nettverkspartnere.
Prosjektet har fokusert på tuberkulose (Mycobacterium bovis) hos storfe, mennesker og ville dyr og mykobakterier som finnes i miljøet (jord, vann etc.), samt miljøtoksikologi i forhold til vann og effekter på lokal fauna.
Zambiske kvegbesetninger var på 1990-tallet utsatt for sykdomsutbrudd som forårsaket et kraftig fall i antall kveg i landet.
Kvegeiere drev flokkene sine inn til de store byene for nedslakting fordi de var redde for at dyrene skulle bli syke, noe som ville bety store økonomisk tap.
Under denne nedslaktingen påviste kjøttkontrollen usedvanlig mye tuberkulose hos kveg som kom fra Kafue-området. Selv om storfetuberkulose forekommer over hele Zambia, er sykdommen særlig utbredt i dette våtmarksområdet.
Her lever en type vill antilope tett på kvegflokker, og den blir antakeligvis smittet av de tamme dyra, tyder studie på.
Spurte kvegeierne
Kvegeierne lever tett på buskapen sin og derfor er deres kunnskap om storfetuberkulose avgjørende for å få kontroll med sykdommen i kvegbesetningene.
- En vellykket sykdomskontroll er helt avhengig av at dyreeierne inkluderes i prosessen, og derfor startet vi med å kartlegge hva kvegeiernes visste om storfetuberkulose, sier Musso Munyeme som har tatt doktorgraden sin på studier av forekomst og utbredelse av denne sykdommen i Zambia.
- Kartleggingen avdekket at kunnskapen om storfetuberkulose blant kvegeierne var heller liten, fortsetter han.
Store kvegflokker øker risikoen
En effektiv sykdomsforvaltning vil innebære at man skaffer seg oversikt over hvilke dyregrupper som er i risikosonen og hvilke risikofaktorer som gjelder for smitte.
Størrelsen på kvegflokkene er en slik risikofaktor der store flokker betyr stor tetthet av dyr og dermed økt risiko for smitte.
Og lar man kveget beite i nær kontakt med ville dyr, vil det også øke faren for smitte den ene eller den andre veien.
I Kafue-området beiter kveget side om side med viltlevende dyr, blant annet Kafue lechwe-antilope (Kobus leche Kafuensis). Denne antilopen viste seg å være smittet med M. bovis - bakterien som forårsaker storfetuberkulose.
- Vi undersøkte M. bovis-stammer som var isolert fra kveg og fra denne antilopearten i Kafue-området, og fant de samme stammene hos begge dyregrupper, sier Munyeme.
- Dette tyder på at det foregår smitte mellom tamme og ville dyr i området og at Kafue Lechwe-antilopen sannsynligvis er reservoaret blant ville dyr, sier han videre.
Tamme dyr smitter ville
Hos en annen og nært beslektet antilope-art, Black lechwe (Kobus leche smithemani) finner man ikke storfetuberkulose.
Denne antilopearten lever i områder av Zambia hvor det ikke er noen kontakt mellom ville dyr og kveg, i motsetning til Kafue lechwe-antilopen som er i konstant kontakt med kveg.
Annonse
- Det ser derfor ut til at det er kveg som påfører ville dyr storfetuberkulose og ikke omvendt, sier Munyeme.
Studien har gitt nyttig informasjon om utbredelse av storfetuberkulose i Zambia og hvilke risikofaktorer som gjelder for spredning av sykdommen. I tillegg har den gitt en oversikt over hvilke stammer av Mycobacterium bovis som finnes i undersøkelsesområdet, mener forskeren.
- Dette vil være et godt utgangspunkt for bekjempelse av sykdommen både i områder med utstrakt kontakt mellom ville dyr og beitende kveg og i områder uten denne kontakten, sier Munyeme.
Bakgrunn:
Musso Munyeme disputerte 12. desember 2011 for graden ph.d. ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: ”Epidemiological investigations of Zoonotic Tuberculosis in the Livestock/Wildlife Interface areas of the Kafue Basin in Zambia”