Når frostnettene setter inn

Snart kan norske bønder dyrke jordbær som tåler frost. Årlig fryser nemlig minst én av fem planter i hjel.

Publisert
(Foto: Shutterstock)
(Foto: Shutterstock)

Jordbær er og blir en sommerfavoritt. Vi kunne faktisk fått enda mer ut av sesongen, dersom bærene tålte kulda bedre.

Hvert år stryker nemlig minst 20 prosent av landets jordbæravlinger med på grunn av frost.

 – Vi mangler fortsatt jordbærsorter som tåler frost kombinert med viktige egenskaper som smak, farge og fasthet, forteller forsker og jordbærforedler Muath Alsheikh ved det nasjonale planteforedlingsselskapet Graminor.

Nå jobber jordbærforskerne på spreng for å bedre sortene. Ved å finne frem til de frosttolerante genene samt forstå dem bedre, kan de forsterke plantenes forsvarssystem mot frost.

Raskere løsninger

Utvikling av nye plantesorter tilpasset klima og nye sykdommer har alltid vært på agendaen i norsk landbruk. Med fremtidens klimaendringer blir det enda viktigere å utvikle nye plantesorter som tåler tøffere vekstforhold.

De siste årene har nye metoder innen molekylærgenetikk hatt stor betydning i foredlingsarbeidet.

– Ved hjelp av ny teknologi kan vi utvikle frostresistente jordbærsorter i et langt raskere tempo enn ved vanlig foredling. Ved hjelp av tradisjonelle foredlingsmetoder, tar det minst femten år å foredle frem en ny plantesort, forteller Idun Christie.

Hun er administrerende direktør ved Graminor som i to ulike forskningsprosjekter ser nærmere på bruken av molekylære teknikker i løsningen av frostgåten.

Konkurransefortrinn

Idun Christie, administrerende direktør ved Graminor. (Foto: Innovasjon Norge)
Idun Christie, administrerende direktør ved Graminor. (Foto: Innovasjon Norge)

I Norge er all planteforedling i jord- og hagebruksvekster samlet i Graminor AS. Selskapet skal sikre at norsk jord- og hagebruk har tilgang til klimatilpassede, varierte og sykdomsfrie sortsmaterialer.

De utvikler blant annet sorter innenfor områder der det norske markedet ikke har et godt nok tilbud av utenlandske sorter.

 – Finnes det bra såvarer eller sorter internasjonalt, tester vi dem gjerne ut for norske forhold. I all hovedsak bruker norske bønder utenlandske jordbærsorter som jo som regel har for dårlig vinterherdighet.

– Men utviklingen av nye sorter gjør Graminor mer konkurransedyktige også i det internasjonale markedet, forteller Christie.  

Ifølge Alsheikh er denne forskningen viktig siden jordbær er det viktigste som dyrkes i Norge.

– Den karakteristiske smaken og de helsebringene antioksidantene gjør at bærene er svært populære hos norske forbrukere. Frost er en av de største utfordringene for jordbærprodusentene.

– Derfor er utvikling av frostresistente sorter et av hovedmålene for Graminors foredlingsprogram, forteller Alsheikh.

Nye metoder

Det er tidkrevende å utvikle en ny jordbærsort, og i hvert fall de som er resistente mot frost.

– Foredlerne leter alltid etter gener og mer effektive metoder som gir frostsikre bær. Samtidig skal kravene til kvaliteter som smak, godt fruktkjøtt og utseende opprettholdes, sier Alsheikh.

Hvert år gjennomføres opptil hundre krysninger som gir 5000 frøplanter. Etter testing og vurdering de neste ti årene, ender de opp med kanskje én eller to sorter.

Foredlerne leter alltid etter gener og mer effektive metoder som gir frostsikre bær. Forsker og jordbærforedler Muath Alsheikh ved det nasjonale planteforedlingsselskapet Graminor. (Foto: Graminor)
Foredlerne leter alltid etter gener og mer effektive metoder som gir frostsikre bær. Forsker og jordbærforedler Muath Alsheikh ved det nasjonale planteforedlingsselskapet Graminor. (Foto: Graminor)

 

For å få fart på prosessen, har forskerne utviklet metoder – molekylære markører – som gjør det mulig å finne raskere frem til hvilke gener som er frosttolerante. Molekylære markører brukes i molekylærgenetikk for å identifisere en bestemt sekvens av DNA eller proteiner som viser arvelige variasjoner.

For å finne frem til markørene, har forskerne analysert ulike jordbærslag under kontrollerte kuldeforsøk på laboratoriet. Noen sorter tåler kulde mer enn andre, og de så blant annet en klar sammenheng mellom frosttoleranse og mengde proteiner i plantene.

De holder fortsatt på å identifisere DNA-markører på spesifikke områder på jordbær genomet som viser toleranse mot frost.

– Denne kunnskapen gir grunnlag for en rask og effektiv seleksjon av frosttolerante jordbærsorter, som kan være et supplement til dagens konvensjonelle foredling av jordbær, forteller Alsheikh.

Relevant for hele Norden

– Denne forskningen har stor relevans for hele Skandinavia som sliter med frost. Vi koordinerer derfor arbeidet med nordiske forskningsmiljøer.

– Målet er at den nye metodikken for vinterherdighet hos jordbær på sikt kan brukes for andre bærtyper som også sliter med overvintringsproblemer, sier Christie.

Hun kan ennå ikke anslå når de nye sortene vil være klare for markedet.

– Men det vil forhåpentligvis ta langt kortere tid enn hvis vi skulle gjøre det på den tradisjonelle måten. Og at det vil få betydning for jordbærproduksjonen fremover er det liten tvil om.

Omsetningen av jordbær øker årlig i Norge. I 2010 spiste hver nordmann rundt fire kilo bær. (Foto: Shutterstock)
Omsetningen av jordbær øker årlig i Norge. I 2010 spiste hver nordmann rundt fire kilo bær. (Foto: Shutterstock)

Kirsti Anker-Nilssen, som er rådgiver i Matprogrammet i Norges forskningsråd mener foredlingsarbeidet er svært viktig for jordbærdyrkerne.

– Tilpasset sortsmateriale er helt avgjørende for lønnsomheten i all planteproduksjon, også for de som dyrker jordbær. Det er ting som tyder på at vinterklimaet i Norge er under endring, og god overvintringsevne og frosttoleranse blir enda mer vesentlig fremover, sier hun.

Ifølge opplysningskontoret for frukt og grønt øker omsetningen av jordbær årlig i Norge. 

Veksten fra 2009 til 2010 var på 11,4 prosent, som omtrent tilsvarer gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst de siste ti årene. Økningen fra 2008 til 2009 var på hele 20,9 prosent.

Artikkelen er endret 30.august, kl. 10:20.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)