Dataspillenes inntog utfordrer etablerte roller og samhandlingsmønstre i barnehagene. Datakyndige smårollinger utfører læreroppgaver, mens usikre voksne stiller seg litt mer på sidelinja.
Bruk av digitale verktøy endrer styrkeforholdet mellom barn og voksne i barnehagen - i tillegg til å hjelpe barn med å bli inkludert i leken, ifølge pågående forskningsprosjekt.
Bruken av digitale verktøy i barnehagen har bidratt til å endre styrkeforholdet mellom barn og voksne.
– Vi har sett eksempler på at ungene går inn i en lærerposisjon overfor de voksne og lærer dem opp i databruk.
– Dette fenomenet er interessant – vi ser det sjelden i andre sammenhenger i barnehagen, forteller førsteamanuensis Knut Steinar Engelsen ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH).
Han leder det treårige forskningsprosjektet «Digitale objekters plass i barns sosiale og språklige danning i barnehagen» (DIGOB).
Prosjektets hovedmålsetting er å kartlegge hvordan bruken av digital teknologi påvirker barnehagens virksomhet, særlig med tanke på barnas språkutvikling, samspill og inkludering i lek.
Pilotstudien til prosjektet viser at barn som i utgangspunktet har hatt problemer med å bli inkludert i leken, har inntatt en styrket sosial rolle takket være gode dataferdigheter.
Engelsen peker på at de voksnes bruk av data i barnehagen generelt er fokusert på å løse teknologiske og pedagogiske utfordringer. Ved praktisk bruk av dataspill trekker de seg tilbake og involverer seg påfallende lite, viser forskningsprosjektet – særlig sammenlignet med annen type lek.
– Jeg antar at passiviteten skyldes mangel på kompetanse hos barnehagepersonalet, men også liten interesse blant de voksne for å involvere seg i databruk, sier Engelsen.
Digitale barnehager
Forskningsprosjektet baserer seg blant annet på at digitale verktøy blir sterkt vektlagt i rammeplanen for barnehagen, samt i andre sentrale planer og styringsdokumenter for barnehagesektoren.
Samtidig finnes det lite empirisk forskning om hvilke konsekvenser digitalisering har for barnas språklige utvikling og sosiale ferdigheter.
Forskergruppen fra HSH er midtveis i en undersøkelse av språklig utvikling og sosiale ferdigheter i forbindelse med databruk i sju barnehager i Rogaland og Hordaland. Undersøkelsen skal være avsluttet i desember 2010.
Barnehagene som er med i studien, har gjort aktiv bruk av dataspill til en del av den pedagogiske profilen. For øvrig skiller de seg ikke fra andre barnehager.
Kartleggingen foregår ved observasjoner og analyser av videoobservasjoner fra barnehagene, i tillegg til intervjuer.
– Det dreier seg ikke om en aksjonsstudie, men om kartlegging av aktiviteter i barnehagene, understreker Engelsen.
Tre perspektiv på dataspill
Knut Steinar Engelsen.
Studien ser på dataspillene fra tre ulike synsvinkler: Barnas, de voksnes og spillprodusentenes. Mens barna oppfatter dataspill som lek og belønning, har de voksne i barnehagen fokus på teknologimestring.
Annonse
Spillprodusentene fører en pedagogisk diskurs, ifølge Engelsen, som spør seg i hvilken grad «den pedagogiske stemmen» i dataspillene blir oppfattet av brukerne.
Innenfor DIGOB-prosjektet er man ellers i gang med å designe en nasjonal, kvantitativ studie av i hvilken grad ulike typer digitale verktøy blir brukt i barnehagene. Undersøkelsen vil bli sendt ut til et tilfeldig utvalg av norske barnehager i mars/april. Engelsen håper å kunne anvende en rekke funn fra denne undersøkelsen som bakgrunnsmateriale for de mer kvalitative analysene i DIGOB-prosjektet.
