En samtale på telefonen om vaner og rutiner som er viktige for den enkelte, kan bedre den mentale helsen til eldre som bor hjemme. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
En samtale på telefonen om vaner og rutiner som er viktige for den enkelte, kan bedre den mentale helsen til eldre som bor hjemme. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Telefonsamtale kan erstatte hjemmebesøk

En prat i telefonen med helsepersonell bedrer den mentale helsen til eldre mennesker og setter dem i bedre stand til å ta vare på seg selv.

Publisert

– En motiverende telefonsamtale fra helsepersonell kan gi bedre helse for eldre som bor hjemme og et godt alternativ til ressurskrevende hjemmebesøk, sier Kari Sundsli.

Hun har tatt doktorgraden på eldre menneskers evne til å ta vare på seg selv. En av hovedkonklusjonene hennes er at eldre menneskers mentale helse kan forbedres ved hjelp av telefonsamtaler med helsepersonell.

– Dermed kan telefonsamtalene erstatte omfattende forebyggende hjemmebesøk hos eldre, besøk som ofte tar store ressurser fra helsepersonell i kommunen, sier Sundsli.

Helsefremmende telefonsamtaler

I løpet av 19 uker gjennomførte 15 eldre hjemmeboende personer i alderen 75–93 år, fem 30 minutter lange telefonsamtaler med helsepersonell. En tilsvarende kontrollgruppe på 15 eldre hjemmeboende hadde ikke noen telefonoppfølging eller annen oppmerksomhet.

Telefonsamtalene dreide seg om daglige vaner og rutiner hos de eldre, om turgåing og andre aktiviteter, om mat og måltider, identitet, selvbilde og mening i livet.

– Samtalen var ingen pekefingersamtale eller undervisningssamtale, men dreide seg snarere om å minne om hvilke vaner og rutiner som er viktige for egen helse, sier Sundsli.

Funnene viste at kontrollgruppen fikk dårligere eller ingen endring i sin mentale helse, mens de 15 som samtalte med helsepersonell, fikk bedre mental helse. Mental helse er nøkkelen til egenomsorgsevnen blant eldre.

Konklusjonen er altså at telefonsamtaler med helsepersonell bidrar til bedring av eldres helse, eller «evne til egenomsorg» som forskeren kaller det.

– Det dreier seg om hvordan de klarer seg på egen hånd hjemme. Egenomsorg defineres som tiltak den enkelte gjør selv eller ved hjelp av andre for å opprettholde, gjenvinne eller øke egen helse og velvære.

1044 eldre hjemmeboende i alderen 65–95 år inngår i Sundslis studie. 83 prosent svarte at de klarer seg godt, mens 17 prosent svarte at de klarer seg mindre godt.

Egenomsorgsevne

Kari Sundsli har forsket på helse og egenomsorgsevne blant eldre hjemmeboende fra 65 til 95 år. (Foto: Privat)
Kari Sundsli har forsket på helse og egenomsorgsevne blant eldre hjemmeboende fra 65 til 95 år. (Foto: Privat)

De eldre i studien opplever selv at egenomsorg er å være i fysisk og mental aktivitet, være engasjert og bevisst om et sunt kosthold, ha sosial kontakt med familie, bruke sin kompetanse, være tilfreds og se positivt på framtiden og ha kontakt med helsevesenet etter behov.

Sundsli mener funnene viser at eldre er en ressurssterk gruppe mennesker som ved enkle og rimelige grep kan bo hjemme, holde seg friske og ha høy egenomsorgsevne.

For å opprettholde helse og egenomsorgsevne er det viktig å være fysisk og mentalt aktiv, være engasjert og til nytte, og være inkludert i et sosialt fellesskap.

– Det er viktig at helsevesenet og politikere blir oppmerksomme på ressursene eldre sitter inne med. Mange av informantene mine har kroniske sykdommer, men har likevel høy egenomsorgsevne. Jeg tror samfunnet kan vinne mye på å vektlegge ressursene og ikke sykdommen og manglene, sier Sundsli.

Det er ikke gjort tilsvarende studier om egenomsorg og eldre hjemmeboende i Norge tidligere.

– Med tanke på framtidens knapphet av helsepersonell vil frivillig innsats, blant annet fra de eldre selv, kunne være viktige bidragsytere, sier Sundsli.

Referanse:

Sundsli: Engasjement, kunnskap og autonomi – møte med en ny generasjon eldre fra urbane strøk: Studier om egenomsorg og helse, doktorgradsavhandling, NTNU 2015.

Oppgaven inkluderer til sammen fire studier og er en del av forskningsprosjektet Self-care and health among older home dwelling people in southern Norway, finansiert av Helse- og omsorgstjenesteprogrammet i Forskningsrådet.