Forskere har intervjuet over 700 familier som har vært i kontakt med barnevernet i 12 norske kommuner. – Flere av barna som forskerne har snakket med, forteller at de ikke blir hørt av barnevernstjenesten, sier forsker og prosjektleder for prosjektet Willy Lichtwark ved Nordlandsforskning.  (Foto: NTB scanpix)
Forskere har intervjuet over 700 familier som har vært i kontakt med barnevernet i 12 norske kommuner. – Flere av barna som forskerne har snakket med, forteller at de ikke blir hørt av barnevernstjenesten, sier forsker og prosjektleder for prosjektet Willy Lichtwark ved Nordlandsforskning. (Foto: NTB scanpix)

Barnevernet gir minst hjelp til dem som trenger det mest

Familiene med de vanskeligste problemene får minst hjelp i barnevernet. – Barna står ikke nødvendigvis i sentrum når barnevernet tar beslutninger, sier forsker. 

Publisert

Resultater fra den største studien i Norge som er gjort på familier som har vært i kontakt med barnevernet, er nå klar. Forskerne bak undersøkelsen har vært i kontakt med over 700 familier, 100 av dem er fulgt over fem år. 

Bildet som studien tegner av norsk barnevern, er ikke oppløftende lesning. 

En av guttene som er intervjuet i undersøkelsen, forteller at han var plassert i fosterhjem ganske tidlig. Foreldrene hadde samvær i perioder, men fosterhjemmet mente at dette burde reduseres da han ikke hadde godt av besøkene. Dette var barnevernet uenig i og flyttet gutten til et annet hjem. Gutten hadde likt seg godt og opplevd seg ivaretatt og inkludert i det første hjemmet. Det gikk mange år før han forsto at denne konflikten hadde vært grunnlag for konflikten.

– Flere av barna som forskerne har snakket med, forteller at de ikke blir hørt av barnevernstjenesten, forteller Willy Lichtwarck, forsker ved Nordlandsforskning. Han har også vært prosjektleder for prosjektet Det nye barnevernet

Barna ikke nødvendigvis i sentrum 

Prosjektet har vært et femårig samarbeid med 12 barnevernstjenester i utvalgte kommuner i Norge. Forskerne har intervjuet over 700 familier, og om lag 100 av disse har vært med i alle de fem årene som prosjektet har vart. 

Forskerne skriver i sluttrapporten at de gjennom intervjuene med foreldrene har godt nok grunnlag for å hevde at vi har fått et nytt barnevern i Norge. Et barnevern som i korte trekk kan karakteriseres som en familieorientert tjeneste som svarer på behov hos barna og ikke minst foreldrenes behov. 

«Gjennomgangstonen i rapporten synes å stemme med annen forskning på barnevern om at barna ikke nødvendigvis står i sentrum når barnevernet fatter beslutningene sine», skriver forskerne i rapporten.

Får minst hjelp

Et av hovedfunnene i studien er at familiene med de vanskeligste problemene får minst hjelp. 

Familiene med sammensatte problemer, det forskerne kaller langtidsklienter, får tiltak som støtter barn og unge fremfor tiltak rettet mot hjemmesituasjonen, familien og foreldrenes omsorg.

Undersøkelsen viser at barnevernet først kommer på banen i disse familiene når det oppstår kriser, i mange situasjoner først etter initiativ fra foreldrene selv. Disse langtidsklientene utgjør omtrent 45 prosent av alle familier som er i kontakt med barnevernet til enhver tid. 

Forskerne kaller disse familiene multiproblemfamilier. Her er foreldre som oftest utenfor arbeidslivet, de har problematiske materielle levevilkår og sammensatte vansker. Disse familiene får ofte mindre oppfølging enn familier med ett definert problem.

– Multiproblemfamiliene får ikke tiltak som skal bedre familienes omsorg for barna. Skjevfordelingen av innsats som vi har avdekket, er noe som barnevernets medarbeidere ikke kan rette opp. Det tiltaksrepertoaret som barnevernstjenesten rår over, passer ikke familiens problemer. Derfor overvåkes familiene på avstand, sier Lichtwarck.

Referanse: 

Willy Lichtwarck, mfl. Det nye barnevernet – et forsknings- og utviklingsprosjekt i barnevernet. Rapport