Det vil komme nye typer oljer på markedet i årene som kommer. Forskere og industri snuser rundt nye omega-3-kilder. Samtidig er de bekymret for at det er for lite kunnskap om fett blant folk flest.
Sammenhengen mellom fett i kosten og livsstilsykdommer blir et sentralt tema for fettforskere framover.
Det gjelder både hvordan fett innvirker på mental helse, hjernefunksjon og aldring (Alzheimer), overvekt, metabolsk syndrom og kreft, og også på øyehelse og beinskjørhet.
Dette var blant temaene da fettforskere og matbransjen nyilg møttes på “Den store fettdagen” ved Nofima Mat. Arrangementet ble gjennomført av NTP Food for life, NHO Mat og Drikke og Nofima Mat.
To nye teknologier, lipidomics og nutrigenomics, blir viktige for forskningen innen fettområdet.
Lipidomics benyttes for å studere hvordan fett tas opp i og påvirker kroppen.
Analyser av et mangfold fettyper og metabolitter gjøres i vevsprøver, blodprøver, avførings- og urinprøver for å få bedre innsikt i mekanismene.
Fett-forskere og matbransjen ser etter nye og sunnere fettkilder. (Foto: Kjell J. Merok, Nofima Mat)
– 97 prosent av fettet vi får i oss, tas opp i kroppen. Det er mye spennende som skjer i tarmen, blant annet vil samspill mellom komponenter i maten kunne påvirke både opptak, metthetsregulering og immunapparat.
– Derfor vil forskning på hva som skjer i tarmen bli viktig, hevder forsker Bente Kirkhus fra Nofima Mat.
Nutrigenomics er studier av samspill mellom gener og mat. Forskerne ønsker blant annet å vite om noen er mer disponert for fedme enn andre. Målet er å få til en personlig ernæring.
– Sagt på en annen måte: Har du kunnskap om cellene i kroppen, kan du i fremtiden i større grad sette sammen kosthold tilpasset dine gener, fortsetter Kirkhus.
Mange nye kilder til omega-3
I Europa finnes to vekster som ikke har vært utnyttet kommersielt i særlig grad.
Plantene Camelina og Echium er vegetabilske kilder til omega-3.
Raps, rybs og soya er i dag de vanligste kildene, men andre vekster som bringebær, solbær, kiwi og hamp har også naturlig høyt innhold av omega-3, og vil ifølge forskerne bli utnyttet i langt større grad som ingredienser i produkter.
Palmefett på vei ut
Mens nye oljevekster er på vei inn, er noen er på vei ut, som palmefett.
– Palmeolje er de store stygge ulven, etter min mening. Det er ingen god løsning å erstatte transfett med palmeolje, sier professor Jan I. Pedersen ved institutt for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo.
Han utdyper at mengden totalfett bør ligge på rundt 30 prosent av en persons energiinntak. Hvorav inntaket av mettede fettsyrer og transfettsyrer ikke bør utgjøre mer enn 10 prosent av energiinntaket.
Annonse
Forsker Gjermund Vogt er enig i at palmeolje bør erstattes:
– Transfett ble for noen år tilbake byttet ut med palmefett. Nå ser norsk næringsmiddelindustri på erstatninger til palmeolje. Det skjer mye hos produsentene. Potetgull friteres i solsikkeolje i stedet for palmeolje.
– Pommes frites friteres i rapsolje. Fett-erstattere dukker opp, som for eksempel å erstatte fast fett med flytende i farseprodukter, sier Gjermund Vogt.
Folk kan for lite om fett
Matindustrien og forskere er imidlertid bekymret for manglende kunnskap om fett blant folket. Kunnskapen blant folk om ulike typer fett er liten, hevdet flere av foredragsholderne.
– Fettkartet er uklart for norske forbrukere. De kan ikke nok om mettet fett, umettet fett, transfett og flerumettet fett, sier Vogt.
Nyheter kastes ut av butikkhylla
– Det lanseres hundrevis av nye produkter hvert år. Halvparten av disse trekkes etter kort tid. Markedet er treigt.
– Spesielt kjedene har det travelt og vil så fort som mulig kaste ut produkter som ikke selger godt nok, og dette gjelder til en viss grad også produsentene. Det er synd, sier Vogt.
