At noen eiketrær er hule betyr ikke at de er tomme. Her yrer det av liv. - Vi har en betydelig utfording i å ta bedre vare på disse trærne, sier professor.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
- I ett enkelt hult eiketre har vi funnet opptil 25 rødlista billearter, forteller professor Anne Sverdrup-Thygeson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (Foto: Anne Sverdrup-Thygeson, NMBU)
Prosjekt hule eiketrær
Institutt for naturoforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU og NINA startet i 2012 et nasjonalt prosjekt for å overvåke hule eiker, og er en del av Nasjonalt Program for Kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, som er et spleiselag mellom flere departementer.
Hule eiker er blitt kalt et hotspot-habitat for rødlistede arter, og ble i mai 2011 vedtatt som en av fem utvalgte naturtyper under naturmangfoldsloven for å sikre et bedre vern.
Undersøkelser de siste 20-30 år har vist at det er levested for ca. 1500 arter, hvorav mange er på Norges rødliste. Insekter utgjør 45 prosent av artene på den norske rødlista, og av disse er over 100 biller knyttet til eik, og 60 av dem finnes primært i hule eiketrær (Sverdrup-Thygeson 2009; Sverdrup-Thygeson m.fl. 2011).
Ulike estimater på antall hule eiker i Norge varierer fra 5000 - 80 000.
Kilde: Hanne Eik Pilskog, Stipendiat i Bevaringsøkologi (INA, NMBU).
Gamle og store eiketrær har spesielle egenskaper som yngre trær mangler. De har grovere bark, flere døde grener i trekronen, og flere og større hulrom i stammen.
Disse hulrommene fylles med vedmuld, som ser ut som et rødbrunt mel og består av råtten ved, rester av reir, døde insekter, fugleskitt, blader, sopp, osv.
Mange insekter er avhengig av slik vedmuld som mat og levested for larvene sine. I eikas hulrom lever i tillegg til insekter også flaggermus og hullrugende fugl.
Siden 2012 har forskere klartlagt områder med hule eiker i Norge, og registreringen skal fortsette frem til 2016.
Yrer av liv
- Selv om vi ikke har mye eik i Norge, er de trærne vi har svært viktige for artsmangfoldet. Særlig er mange arter knyttet til de gamle, grove eller hule eikene. Mange av disse artene har snevre økologiske habitatkrav og forekommer i et fåtall hele Europa. I Norge er mange eikespesialister regnet som utrydningstruet, både av sopp, lav og insekter, sier professor Anne Sverdrup-Thygeson ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet.
Hun forteller at ingen hulrom er like. De har forskjellig størrelse, forskjellig type råte og ulik mengde tremuld. De kan være tørre eller fuktige, solvendte eller ligge mot skyggesiden. Trær er også et viktig levested for mange organismer lenge etter at de er døde, og grove trær bruker lengre tid på å brytes ned når de dør, forklarer Sverdrup-Thygeson.
Eiker hogges og dør
I påvente av resultater fra det nasjonale overvåkingsprosjektet av hule eiker, gjorde forskerne i 2013 et eksempelstudium der de oppsøkte 30 lokaliteter som ble beskrevet å ha interessante eikemiljøer for 30 år siden.
I løpet av høsten oppsøkte de eikemiljøene, registrerte om eikene var intakte, felt eller døde og dokumenterte med foto. Av de 30 undersøkte stedene hadde syv av stedene mistet minst én eik. På fem av stedene hadde eiketrær tilsynelatende falt over ende eller dødd uten direkte handling fra mennesker.
På de to siste stedene var en eller flere eiker hogget ned.
Dette tyder på at vi har en betydelig utfordring i å ta bedre vare på de hule eikene vi har i Norge, konkluderer Sverdrup-Thygeson.
Juridisk beskyttet
I 2011 ble hule eiker utpekt som en utvalgt naturtype. Betegnelsen brukes om naturtyper som er på tilbakegang og som er levested for sjeldne arter, eller som Norge har et internasjonalt ansvar for.
En utvalgt naturtype er særskilt sikret etter naturmangfoldloven. Det betyr at disse trærne skal bevares, og at grunneiere med hul eik på tomta skal utøve aktsomhet for å unngå skade på naturtypen. Siden hule eiker har en spesiell juridisk status, er det ekstra viktig å ha god økologisk kunnskap som basis for forvaltningen.
Funnet 200 hule eiker
Innenfor eikas utbredelsesområde i Sør- og Vest-Norge har forskerne trukket ut et halvt tusen tilfeldige ruter på 250 mål i skog og kulturlandskap.
Et omfattende feltarbeid er godt i gang og alle rutene finkjemmes for eiketrær. Større eiketrær blir kartfestet og måles og beskrives nøye.
Annonse
Hittil har forskerne funnet 200 hule eiker. I tillegg registreres såkalte rekrutteringstrær i ruten. Dette er trær som på lang sikt kan overta for de gamle og hule eikene.
Rekrutteringstrærne bruker et par hundre år på å bli en hul eik.
Forskerne har et omfattende arbeid foran seg og skal ha alle rutene ferdigregistrert i 2016. Da vil de sitte på data som gir et godt estimat på hvor mange hule og grove eiker vi har i landet.
Disse dataene vil så danne grunnlag for en videre overvåking av såkalte hotspot-habitat av hule eiker. Ved neste runde vil forskerne kunne si noe om endring i antall hule eiker i landet. Overvåking av artsmangfoldet i eikene kan også kobles på.
Kunnskap om artsmangfoldet i hul eik
Gjennom det nasjonale kartleggingsprosjektet vet forsker en hel del om artsmangfoldet i slike trær. Bare av biller alene er det om lag 60 rødlista arter knyttet til hule trær, særlig av eik.
- I ett enkelt hult eiketre har vi funnet opptil 25 rødlista billearter. Eika peker seg også ut som det viktigste av våre edellauvtrær når det gjelder vedboende rødlistearter av sopp, selv om soppene ikke er direkte avhengig av at eika er hul. Gammel eik er også svært viktig for rødlista lavarter, forklarer Sverdrup-Thygeson.
