Kvikksølv øker i ferskvannsfisk

Til tross for at kvikksølvutslippene i Europa er betydelig redusert, øker innholdet av kvikksølv i norsk ferskvannsfisk. Forskere leter etter årsakene.

Abbor. (Foto: Eirik Fjeld/NIVA)
Abbor. (Foto: Eirik Fjeld/NIVA)

– Vi har observert en betydelig økning i kvikksølvkonsentrasjonene i abbor. Resultatet var overraskende, fordi nedfallet av kvikksølv er blitt mindre, og vi hadde forventet en viss nedgang eller stabilt nivå i fisken, forteller forsker Eirik Fjeld i NIVA.

Det har vært spekulert i at økningen kan skyldes økte kvikksølvutslipp i Kina.

– Målinger av kvikksølvnedfallet har imidlertid vist en nedgang, og vi leter derfor etter andre forklaringer, forteller forskningsleder Thorjørn Larssen i NIVA.

Skogsdrift kan være årsak

Forskere i NIVA har i flere år jobbet med å undersøke hvordan moderne skogsdrift kan føre til økt tilførsel av kvikksølv til vann og vassdrag. Jordsmonnet inneholder betydelige lagre av kvikksølv som har hopet seg opp gjennom mange års nedfall.

Mesteparten av kvikksølvet lagres i jorda, mens en liten del vaskes ut til vann og vassdrag, enten som uorganisk kvikksølv, eller i den organiske formen metylkvikksølv. Metylkvikksølv er mye mer giftig enn uorganisk kvikksølv, og er også den formen som blir kraftig oppkonsentrert i næringskjeden.

Undersøkelser fra Sverige og Finland viser at skogsdrift øker utlekking av metylkvikksølv fra jordsmonnet. Hypotesen er at forstyrrelse av jordsmonnet stimulerer dannelsen av metylkvikksølv, blant annet fordi fuktigheten i jorda øker.

– Siden skogsdrift i Norge blir drevet på en mer skånsom måte enn i våre naboland, er forskning på norske forhold helt nødvendig, forteller forsker Heleen de Wit i NIVA.

For å få et så godt datagrunnlag som mulig, valgte forskerne ut et skogområde som var planlagt for hogst i nærheten av NIVAs forskningsstasjon Langtjern i Buskerud, hvor tidsserier var tilgjengelig.

– Vi fikk etablert et datagrunnlag før hogsten, og har nå fulgt utviklingen i to år etter hogst, forteller de Wit.

Hogst kan gi kvikksølv i fisk

NIVA-forsker Sigurd Rognerud på feltarbeid. (Foto: Eirik Fjeld/NIVA)
NIVA-forsker Sigurd Rognerud på feltarbeid. (Foto: Eirik Fjeld/NIVA)

Foreløpig har de dramatiske effektene latt vente på seg, men forskning fra Finland viser at man kan forvente en økning over tid.

At langtidseffektene kan være viktige, bekrefter også resultater fra innsjøundersøkelser i den sørøstre delen av Hedmark, et område med mye skogsdrift og relativt høye konsentrasjoner av kvikksølv i fisk.

Prosjektet omfatter 20 innsjøer, som ligger i områder med forskjell i andel hogst og ulikt antall år siden hogst.

Forskerne fant at nivåene av kvikksølv i abbor økte med andel hogst i nedbørfeltet.

– Resultatet var tydeligst i nedbørfeltene hvor skogen ble hogget for nærmere 20 år siden. Dette er en langtidseffekt av hogst, og det er første gang en slik kobling mellom hogst og kvikksølv i fisk har blitt vist, forteller Sigurd Rognerud, som leder NIVAs regionkontor på Hamar.

– Resultatene indikerer at skogbruket kan være en del av forklaringen på økningene vi har sett i kvikksølvkonsentrasjonene i fisk, men kan ikke forklare hele økningen vi har observert. Vi er nå i gang med å teste en rekke andre hypoteser, sier Thorjørn Larssen.

Surt vann gir økt kvikksølv i fisk

Konsentrasjonen av kvikksølv i fisk henger sammen med pH og konsentrasjonen av organisk materiale, humus, i vann. I sure skogstjern med brunt vann kan selv liten abbor ha kvikksølvkonsentrasjoner opp til flere ganger grenseverdien for kostholdsråd.

Forskning viser at konsentrasjonen av humus har økt i norske vann, og har gitt vannene en mørkere farge. Slike endringer kan være mulige forklaringer på økningen av kvikksølv i fisk, fordi humus spiller en rolle både i transport og kjemisk omdanning av kvikksølv i vann.

Det er av vesentlig betydning om kvikksølvet finnes i uorganisk eller organisk form, siden den organiske formen, metylkvikksølv, er giftigere.

Varmere klima kan være årsak

(Foto: Eirik Fjeld/NIVA)
(Foto: Eirik Fjeld/NIVA)

Omdannelsen fra uorganisk kvikksølv til metylkvikksølv skjer i nedbørfeltet og i innsjøsedimentene. Endringer i denne prosessen kan være en annen mulig forklaring på økt kvikksølvinnhold i fisk.

Metyleringsprosessen er drevet av mikrobiell aktivitet, og kanskje har mildere klima ført til lengre aktiv sesong for bakteriene, som driver metyleringsprosessen i våtmarker og i sedimentene i innsjøer. Slik bakterieaktivitet er vanskelig å måle, og forskerne jobber med å utvikle metodikk.

På den annen side skjer det en omdanning motsatt vei i selve innsjøen, der sollyset vil bryte ned metylkvikksølvet igjen. At innsjøene har fått mørkere farge, kan gjøre at denne nedbrytningen går langsommere enn før.

En tredje forklaring kan være knyttet til endringer i næringskjeden, som endring i fiskens matvaner eller vekstforhold. Slike endringer kan igjen skyldes redusert sur nedbør, endret humusinnhold og farge eller endrede temperaturforhold. 

Powered by Labrador CMS