Musikk handler om kropp

- Musikk er lyd og bevegelse. Når vi studerer musikk som bevegelse, handler det mye om kropp. Ved å se på kroppen, får vi større forståelse for musikken, sier Alexander Refsum Jensenius.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Det er bevegelse i alt av musikk, det er det essensielle. Bevegelsen er i de som utøver musikken, og i de som sanser den, sier Jensenius.

Når Jensenius bruker verbet å sanse i stedet for å lytte til musikk, er det fordi enhver musikkopplevelse er multimodal. Det vil si at alle sansene involveres. Hele kroppen er med. Det rykker i dansefoten, hvem kjenner seg ikke igjen i det?

Musikk og bevegelse er også tittelen på boka som Jensenius nå er ute med.

Der viser Jensenius hvordan man kan studere musikkrelaterte bevegelser med utgangspunkt i et tverrfaglig teorigrunnlag. Han gir en innføring i ulike metoder som brukes, og henter eksempler fra studier av musikere, dansere og andre som beveger seg til musikk.

Til nytte for fysioterapeuter

(Foto: Annica Thomsson)
(Foto: Annica Thomsson)

Boka bygger på mye av det Jensenius kom fram til under sitt doktorgradsarbeid for et par år siden - om nettopp musikk og bevegelse.

Både profesjonelle musikere og folk uten musikalsk skolering deltok da i studier, der de ble bedt om å bevege seg på ulike måter til ulike typer musikk. Bevegelsene ble registrert ved hjelp av bevegelsessensorer og videokameraer.

Opptaksmaterialet ble brukt til å utvikle nye verktøy for å analysere musikalske bevegelser.

- Verktøyene har vist seg å være nyttige for mange faggrupper, blant annet psykologer og fysioterapeuter, forteller Jensenius.

Ved hjelp av en egen teknikk for måling av bevegelse fra et vanlig videokamera kan for eksempel en fysioterapeut få et bedre inntrykk av hvordan en pasient beveger seg.

- Vi opererer med bevegelseskurver. Fysioterapeuten har til nå selvsagt kunnet ta et bilde av pasienten, men ett bilde viser jo ingen bevegelse.

Også i dans og musikk, og i lingvistikk, kan bevegelseskurver og bevegelsesbilder vise seg å være nyttige, påpeker han.

Annerledes musikkinstrumenter i framtida

Alexander Refsum Jensenius gir ut boka Musikk og bevegelse på Unipub forlag.
Alexander Refsum Jensenius gir ut boka Musikk og bevegelse på Unipub forlag.

Jensenius, som er postdoktor ved Universitetet i Oslo og har en bistilling ved Norges musikkhøgskole, arbeider innenfor feltene musikkognisjon og musikkteknologi. Det var ny musikkteknologi han først ville gå dypere inn i.

- Men jeg innså at for å lage og komponere lyd, må du ha med kroppen, du må involvere den i musikken.

- Det har blitt mye fokus på teknologi de siste årene. Jeg tror framtidens musikkinstrumenter vil bli annerledes, at de vil være mer knyttet til kropp og bevegelse.

Mer kropp. Færre kabler. Kort sagt.

- Og hvordan vil et slikt framtidig musikkinstrument kunne se ut?

- En danser kan for eksempel lage musikk ved å bevege seg foran et videokamera.

Jensenius har selv utviklet instrumenter, såkalte musikkballer, som man kan klemme, riste og bøye for å skape lyd. Han har også opptrådt i Konserthuset i Oslo med et musikktroll, et stort instrument satt sammen av flere musikkballer.