Vi har ikke alltid fortalt svenskevitser, det er bare noe vi tror. Og det er ikke spesielt for nordmenn og svensker at de forteller vitser om hverandre.

Tvertimot er de en lokal variant av en vitseform som startet i USA. Polakkvitsene ble fortalt blant jøder i USA på 1960-tallet og handlet om hvor dumme, skitne og uvitende polakkene var. Det var et ledd i å trekke oppmerksomheten bort fra jødene og over på en annen gruppe.

Mediejippo

På 1970-tallet startet tabloidavisene VG og Expressen et svensk-norsk svar, et mediejippo med å fortelle vitser om hverandre.

- De er som oftest enkle gåtevitser, forteller folklorist Velle Espeland ved Universitetet i Oslo som sammen med folklorist Bengt af Klingberg ved Universitetet i Stockholm skal holde foredrag om svenskevitser under Humanioradagene ved Universitetet i Oslo.

- På 1960-tallet ble det vanskeligere å fortelle vitser om svarte, da tok de etniske vitsene om polakker og senere italienere over. Disse var lette å overføre til skandinaviske og andre forhold, fordi de bygger på etniske stereotypier, sier Espeland.

Gris og cola

De meste kjente kjente etniske vitsene har tre deltagere med ulik nasjonalitet. Nordmenn forteller om nordmannen, svensken og dansken, der nordmannen alltid er først eller best.

Vitsen om nordmannen, svensken og dansken som skulle se hvem som kunne være lengst inne i grisebingen skinner som en evig elg i solnedgang i alle norske hjem. Alle forteller den på ett eller annet tidspunkt. Merkelig nok slår denne vitsen tilbake på nordmannen selv. Den er snudd.

- I Russland er det polakken som tilslutt jager grisen ut, sier Espeland. En annen svensk gjenganger er “Hva står det i bunnen av en colaflaske i Norge? - Åpnes i andre enden.”

Rike og dumme

Vitser om en gruppe har rot i stereotypiene. Norske stereotypier av svensker gir et bilde av ordning og reda, og personer som er opptatt av små pengesummer.

- Hva er stereotypiene bak svenske norskevitser?

- De elsker sitt Norge, de går på tur i lusekofte, de ligger litt etter sin tid, sier Bengt af Klintberg, som forteller historien om at høyttaleren på Arlanda flyplass sier: “Resande till Oslo, ställ tillbaka klockorna 50 år.”

Espeland understreker at fordommene broderfolkene imellom ikke er særlig sterke. Selve svenskevitsen er gått av moten. Det er nesten bare barn som forteller svenskevitser nå.

Sterke stereotypier

- Det blir bedre vitser av sterke stereotypier. En typisk slik er kjedevitsen om forskjellen mellom himmel og helvete.

- ?

- “I himmelen er engelskmenn politi, franskmenn elskere, italienere kokker, sveitsere mekanikere og det hele er organisert av tyskerne. I helvetet er engelskmenn kokker, sveitsere elskere, franskmenn mekanikere, tyskere politi og det hele er organisert av italienerne,” sier Espeland.

Foredraget om svenskevitser holdes lørdag 5. mars i Norli bokhandel.

Les mer…

Humanioradagene 2005