Skriver verdens viktigste klimarapport

Når FNs klimapanel kommer med neste rapport i 2007, vil den for første gang ha et eget kapittel om fortidsklima. I spissen for arbeidet står Eystein Jansen, forsker og direktør ved Bjerknessenteret.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Eystein Jansen."
"Eystein Jansen."

- Selvfølgelig er det en fjær i hatten, men det viktigste er det faglige som vi får være med å løfte fram, sier Eystein Jansen.

Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen befester med bidraget til FNs klimarapport sitt ry som internasjonalt ledende på feltet.

Nettopp fortidsklima, eller paleoklima på fagspråket, er senterets og Jansens fremste spesialitet. Sammen med amerikaneren Jonathan Overpeck skal han koordinere det som blir det første selvstendige kapittelet om paleoklima fra FNs klimapanel, IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change).

Fortid og framtid

En av tre klimaforskere ved Bjerknessenteret arbeider i dag med paleoklima.

- Da den forrige rapporten kom, ble det påstått at klimaendringer i tidligere tider ikke var tatt godt nok opp, og at man dermed ikke godt nok kunne dokumentere at klimaendringene i dag er menneskeskapte. Jeg tror det er grunnen til at man nå har valgt å vektlegge dette, sier Jansen.

For å forstå de pågående og framtidige klimaendringene, holder det ikke med data fra termometrenes tidsalder. Svingningene som foregikk før forskerne begynte å gjøre systematiske målinger og samle statistikk må kartlegges på andre måter.

Metodene spenner over et vidt spekter, fra å studere årringer på trær og sammensetning av pollen, til boring i isbreer og undersøkelser av planktonkonsentrasjon i avleiringer på havbunnen.

I tillegg bruker forskerne avanserte modeller for å simulere seg fram til konklusjonene, de samme modellene som brukes til å forutsi framtidens klima.

- I vårt kapittel skal vi oppsummere det forskningen vet om fortidens klima som har betydning for det som skjer nå og i framtiden.

Totalt sett skal rapporten fra klimapanelet oppsummere den vitenskapelige kunnskapen forskerne har om klimaendringene og vise de nye funnene som er gjort siden forrige rapport kom i 2001.

Enorm innflytelse

Det er ingen liten jobb. IPCC er delt inn i tre arbeidsgrupper. Én kartlegger det vitenskapelige grunnlaget for å forstå klimaendringene, én ser på effektene for natur og samfunn, og en tredje gruppe ser på tiltak for å begrense utslippene av klimagasser.

Bergensforskeren tilhører den første gruppen, som til sammen involverer cirka 120 forskere.

- Arbeidet i denne gruppen er hovedfundamentet de andre gruppene baserer seg på, sier Jansen.

I kapittelet om paleoklima er Jansen hovedforfatter (Coordinating lead author) og koordinerer bidrag fra åtte til ti andre medforfattere (lead authors). Andre forskere hentes inn etter behov.

Flere norske forskere er involvert som medforfattere i klimarapporten. En av disse Christoph Heinze fra Bjerknessenteret, som arbeider med havets opptak av CO2.

Forskerne tilhører en eksklusiv gruppe av vitenskapsfolk med stor innflytelse på et av vår tids viktigste politiske spørsmål. FNs klimapanel, som ble grunnlagt av verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP), kom med sin første rapport i 1990.

Siden har panelet hatt avgjørende betydning for den internasjonale klimapolitikken. Neste rapport kom i 1995 og dannet grunnlaget for Kyoto-protokollen, som nylig trådte i kraft, med den norske miljøvernministerens velsignelse.

- Jeg er stolt over at flere norske forskere er aktive i panelet. Det er spesielt gledelig at vi har så gode folk at de kan få ansvar som hovedforfattere, slik Eystein Jansen har fått, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide til På Høyden.

Mange misforstår

Den neste rapporten skal være klar i februar 2007. Første utkast skal være klart til sommeren og skal så ut til evaluering i forskningsmiljøene rundt om i verden. Da må Jansen og kollegene hans gå gjennom tusenvis av innspill og kommentarer.

- Deretter utarbeider vi et nytt utkast som går gjennom en lignende prosess. I denne runden kan politikerne fra de rundt 100 landene som står bak klimarapporten komme med kommentarer og stille oss spørsmål. Etter at disse er behandlet, ferdigstilles den endelige rapporten, forklarer Bjerknes-direktøren.

Han mener den omfattende vitenskapelige prosessen gjør klimarapporten til et svært solid dokument. Alt materiale som som vurderes i arbeidet med rapporten skal ha vært publisert eller godkjent for publisering i vitenskapelige tidsskrifter, som igjen har sine evalueringsfiltre.

- Det er mange som misforstår klimapanelet og forestiller seg at dette er en gruppe mennesker som setter seg ned og blir enige om hva de mener. Jeg tror dette i stor grad skyldes manglende kunnskap i media om hvordan vitenskapen fungerer, sier Jansen.

Som nå har mer enn nok å holde på med en stund framover.

- Arbeidet med klimarapportene er unike og kompliserte prosesser som har ført til at man forstår at noe må gjøres i forhold til klimaendringene. Om det gjøres nok, ja det er en annen sak, sier Jansen.

Powered by Labrador CMS