Miljøledelse i toppen

- Miljøledelse må forankres helt i toppen av organisasjonen, og det er lønnsomt å tenke tidlig, stort og fort, mener Ståle Navrud ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Publisert

En til to prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) må til for å redde verden fra klimatruslene. Det er store pengesummer det dreier seg om, men gjør man ikke noe i dag blir kostnadene mye høyere.

- Dyrere og med dårligere resultat, sier førsteamanuensis Ståle Navrud ved Institutt for økonomi- og ressursforvaltning (IØR) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Navrud underviser i miljøledelse og -regnskap.



 

Global, nasjonal og institusjonell

Navrud er opptatt av globale regnskap og analyser. Klimagass er et godt og tydelig eksempel på et globalt problem. Verdenssamfunnet sett under ett må gripe fatt i denne problematikken hvis det skal monne og gagne.

- På nasjonalt nivå må vi blant annet være oppmerksomme på at vekst i nasjonalt BNP kan være forårsaket av forurensning. De grønne nasjonalregnskapene som man benytter mer og mer er korrigerte for endringer i miljøkvalitet, som vann,luft og jord mm. Regnskapene tar høyde for endringer i naturressursmengden, forteller Navrud.

Institusjonelle miljøregnskap er også noe som kommer mer og mer. Ståle Navrud forteller at Norges landbrukshøgskole (NLH) i sin tid var en av ti utvalgte bedrifter til å delta i Grønn Stat. - Vi var et pilotprosjekt og først ute innen universitetssektoren, sier han.

- UMB underviser og forsker innen teknikk, økonomi og naturfagene i bredeste forstand. Kandidater fra UMB har for eksempel produsert programvare for miljøregnskap til stor nytte for kjøpesentre.

Børs og katedral

- Bedrifter skal maksimere sitt økonomiske overskudd, det må vi kunne være ærlige på, sier økonomen.

Navrud er like klar på at god inntjening og merkebygging ikke står i opposisjon til hverandre. Tvert i mot. - Både bedrifters krav til underleverandører og forbrukerens krav til varer og tjenester gjør det lønnsomt å tenke miljø. Og å tenke tidlig, stort og fort; det er nå man kan posisjonere seg i markedet, mener Navrud.

Springer forlag er gedigent, om ikke Tysklands største. De satte krav til Norske Skog om miljøsertifisert papir. Navrud har mange eksempler.

- Det er viktig at miljøledelse forankres helt i toppen av organisasjonen. Slik kan miljøledelse gjennomrisle visjon, mål- og strategiarbeidet og miljøregnskapet vil være verktøyet, mener Navrud.

"Miljøledelse og miljøregnskap, sentrale begreper som er kommet for å bli, mener Ståle Navrud. Foto: Elin Judit Straumsvåg"
"Miljøledelse og miljøregnskap, sentrale begreper som er kommet for å bli, mener Ståle Navrud. Foto: Elin Judit Straumsvåg"

Tilrettelegging

- FN prøver å få til et grønt miljøregnskap, men det fordrer nasjonale retningslinjer og tar sin tid å få på plass.

- Myndighetene må vise vei, hevder Ståle Navrud. - Offentlig tilrettelegging og prisincentiver. Pris kan virke begge veier sier han, og nevner bøtene barnehagen tok i bruk, for å hindre at foreldrene hentet barna etter stengetid. Resultatet var ikke det forventede: det ble flere forseintkomminger. Nå var det “lov” å hente sent, bare man betalte for det.

- Vi ser det samme i forbindelse med fartsbøter; vi kjøper oss fri. Penger er ikke alt, mener Navrud.

Et annet og mer vellykket eksempel fra det offentlige er når myndighetene gjør det mulig å bruke fjernvarme. Forbrukeren nytter seg gjerne av miljøvennlig lavenergi hvis de får et alternativ til elektrisk oppvarming som er en høyenergi varme.

- ?Kjør mindre bil’. Det hjelper ikke hvis ikke myndighetene samtidig legger fram et alternativ til privatbilismen, sier Navrud.

Ulike pantesystemer kan også virke positivt. Enten det er flaskepant for forbrukeren, eller bedrifter som får tilbake penger etter endt produksjon. Papirindustrien får tilbake innbetalte avgifter når beviser på miljøvennlig produksjon legges frem.

Livssyklus sertifisering

Navrud mener at bransjene bør samarbeide for å unngå at noen utnytter systemet.

Livssyklusanalyse på varer og tjenester er viktig. - Man må se på totalutslippene på en vare. De ulike sertifiseringene tar høyde for dette, sier Ståle Navrud.

Flere og flere bedrifter inngår frivillige avtaler med staten, noe Navrud mener er en fin strategi. Myndighetene kan på sin side “ta værstingene”, de som ikke følger opp av seg selv.