USA: En svart mann med rusproblemer har sittet 20 år og ventet på dødsstraff i Virginia. Han har forsøkt å anke dommen mange ganger, og flere grupper har vært involvert for å stoppe henrettelsen. Det siste døgnet før han skal dø flokker mennesker seg utenfor fengselet, både de som roper om hevn og de som ønsker å markere motstand mot at staten fortsatt henretter sine borgere.

Iran: En kvinne blir dømt til døden for utroskap. Hun skal i følge dommen steines til døde. De religiøse lederne som dømmer henne viser til islamsk sharia-lov.

Har disse dødsdommene bakgrunn i religion, eller er det politiske maktstrukturer som er avgjørende?

Makt og religion

- Vi trenger mer kunnskap om dødsstraff i land med muslimsk majoritetsbefolkning, forteller seniorforsker Lill Scherdin som er tilknyttet Institutt for kriminologi og rettssosiologi, IKRS, ved UiO.

- Det vi vet er at det er stor forskjell på muslimske land. Noen henretter ekstremt mange av sin befolkning, som for eksempel Iran og Saudi-Arabia, mens andre land som Tunisia, Marokko og Algerie har innført moratorium. Det vil si de har fremdeles dødsstraff i lovverket, men henretter ingen.

- Det er forsket mer på dødsstraff i USA og Asia, og vi har etter hvert fått et omfattende materiale om dette. For eksempel står kristendommen sterkt i alle delstater i USA, men det er sørstatene som fortsatt praktiserer dødsstraff.

Mens Connecticut, Illinois, New Jersey, New Mexico og New York har nylig avskaffet dødsstraff så tviholder sørstatene på retten til å drepe sine egne borgere i fredstid. Minst 75 prosent av alle henrettelser skjer der.

- De som styrer i sørstatene nå vokste opp under et dypt autoritært, segregert system der hvite formelt og uformelt regjerte over svarte. Forskningen viser derfor at maktstrukturer er vel så viktige å studere som religiøse føringer om en vil forstå dødsstraffpraksis. Som oftest er det et samspill mellom makt og religion, forteller hun.  

Viktige verktøy 

- Vi vil bruke teori og empiri som er samlet inn gjennom mange års forskning på dødsstraff i USA og Asia, og se om dette også er overførbart på land med muslimsk majoritetsbefolkning.  Skal en klare å avskaffe dødsstraff på verdensbasis, må en forstå bedre hvordan maktforhold og religion virker sammen i hvert enkelt av de islamske landene.

Scherdin har i sin forskning blant annet fokusert på Asia, som med sitt høye antall henrettelser har en avgjørende betydning for hvordan dødsstraff i verden kommer til å utvikle seg.

Et viktig fokus for forskningen fremover nå er hvordan islamske land forankrer sin dødsstraffpraksis.

Dette blir også sterkt aktualisert gjennom den kommende verdenskongressen om dødsstraff i Madrid i 2013.

Stadig flere avskaffer dødsstraff

Stadig flere land har i senere år avskaffet dødsstraff. De siste ti årene har vel 30 land gjort dette, og over 70 prosent av verdens land avstår fra å bruke dødsstraff.

I USA har 24 av 50 delstater avskaffet dødsstraff eller avstått fra å gjennomføre henrettelser.  I Afrika er det 17 av 53 land som opprettholder dødsstraff, men bare 4 land i Afrika henrettet noen i 2011.

Likevel er det en rekke land som fortsatt aktivt henretter sine borgere. Over 90 prosent av alle henrettelser i verden skjer i Asia. Kina, Irak, Iran, Nord-Korea, Saudi-Arabia, Somalia, USA og Jemen henrettet flest personer i 2011.

Kina gjennomfører mange tusen henrettelser i året. Iran er kjent for sin praksis med å henrette mindreårige. Saudi-Arabia er kjent for sine barbariske straffemetoder, som blant annet halshogging. 

Dødsstraff er et kontroversielt tema i svært mange land, også i de landene som utøver dødsstraff.

- Hva det er som karakteriserer disse landene internt, regionalt og internasjonalt som bidrar til at de opprettholder denne straffeformen, og denne formen for styresett, blir et viktig tema under verdenskongressen i 2013, forteller Scherdin.

Det har vært lite fokus på muslimske land under tidligere verdenskongresser om dødsstraff.

Beskyldninger om blasfemi

- Vi vet at stater der bare ett parti eller en religion er akseptabel, har en tendens til å henrette flere enn andre. Samtidig er det viktig å løfte blikket og se at man kan endre fortolkningene av islam innenifra slik at folk kan gi slipp på dødsstraffen. 

I følge islam-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo, Kari Vogt, skjer det spennende ting med hensyn til nytolkning av islam i Iran. Slike nytolkninger har blitt gjort tidligere i kristne land. Slike prosesser fungerer imidlertid bedre i et demokrati enn under autoritære forhold. 

- Noen islamske land har dødsstraff for blasfemi. Bare det å stille spørsmål ved dødsstraff vil i seg selv kunne bli sett som blasfemisk og mot islam. All videre diskusjon blir dermed forhindret. Å endre forståelser av hva som er akseptabelt innen for rammene av islam blir da vanskeligere under autoritære styrer, forteller Scherdin.

Formidable oppgaver

Arbeidet for å avskaffe dødsstraff er en av hovedprioriteringene i norsk menneskerettspolitikk, og Norge har en fremskutt posisjon i arbeidet mot dødsstraff på verdensbasis.

Norge overtok i oktober presidentskapet i Støttegruppen til Den internasjonale kommisjonen mot dødsstraff (ICDP), og vil ha et stort ansvar i det videre arbeidet.

Tidligere i år vedtok FNs generalforsamlings 3. komite en resolusjon der 110 land stemte for verdensmoratorium mot dødsstraff, 39 stemte mot og 36 avsto. Aldri før har så mange av FNs medlemsstater støttet kampen mot dødsstraff.

- Å forstå hva som skal til for å avskaffe dødsstraff i land med muslimsk majoritetsbefolkning er avgjørende for å lykkes i kampen mot dødsstraff på verdensbasis, slår Scherdin fast.