Mindre bilkjøring og mer gåing og sykling er et politisk mål. Mange frykter det vil øke antall ulykker, mens andre hevder det motsatte. En ny studie skal prøve å finne ut hvem som har rett.
Sårbare trafikanter har høyere ulykkesrisiko enn bilister. Men kan det stemme at flere syklister på veiene faktisk fører til færre ulykker? (Foto: Shutterstock)
TRANSIKK
Forskningsrådets program TRANSIKK finansierer forskning om transportsikkerhet på tre områder: 1) regulering, styring og håndtering, 2) sikkerhetskultur og 3) teknologi og transportsikkerhet.
Bærekraftige transportmidler er bra for miljøet, men de er kanskje ikke like bra for sikkerheten på veiene. Syklister og fotgjengere har nemlig høyere ulykkesrisiko enn bilister.
– Safety in numbers-teorien hevder derimot at risikoen er lavere i samfunn med mange syklister og fotgjengere. Jo flere de er, jo tryggere ferdes de. Dette har blitt underbygd i flere studier, forklarer Aslak Fyhri.
Han er forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og leder et nytt forskningsprosjekt om syklister, som skal undersøke om safety in numbers-teorien (SIN) stemmer.
Filmer Oslo-trafikken
Resultatene de kommer fram til kan kanskje påvirke politikernes videre satsing på bedre tilrettelegging for fotgjengere og syklister.
– Vi håper også å kunne komme med praktiske råd om hvordan man kan bygge transportløsninger som ivaretar sikkerheten til sårbare trafikanter, og som tilrettelegger for god samhandling i trafikken.
Forskerne er allerede i gang med videoobservasjoner av samhandling mellom ulike trafikantgrupper og mulige konflikter i utvalgte kryss i Oslo.
Observasjonene utføres på tre ulike tidspunkter gjennom året hvor det vil være en naturlig variasjon i antall syklister. Dermed blir det mulig å studere hvilken rolle antallet spiller.
Video-observasjonene skal suppleres med spørreundersøkelser blant trafikanter, hvor blant annet samhandling og konflikter med andre trafikantgrupper er et tema.
Interessante trikkeførere
På ett av de tre tidspunktene skal lignende videoobservasjoner gjøres i Århus i Danmark og Gøteborg i Sverige.
Målet er å kartlegge betydning av eventuelle forskjeller i kultur og utforming av trafikksystemer. Er kanskje danskene flinkere til å samhandle i trafikken? Har svenskene dårligere veier? Og er det noe i at norske syklister er råere i trafikken?
Forskerne skal i tillegg intervjue trikkeførere, blant annet for å finne ut hvilket inntrykk de har av samhandlingen mellom ulike trafikantgrupper.
– Trikkeførerne er interessante fordi de kan havne i potensielt vanskelig konflikter med syklister. I tillegg har de god oversikt over trafikkbildet året gjennom. Kanskje kan de komme med viktige innspill når det gjelder betydningen av antall syklister på veiene, sier Fyhri.
