Bedre behandling av brystkreft

Brystkreft arter seg svært forskjellig fra kvinne til kvinne. Forskere i Oslo og Trondheim jobber for å kartlegge de ulike svulstene grundigere og dermed bidra til bedre diagnostisering og behandling.

Publisert
Brystkreft er den vanligste kreftdiagnosen hos kvinner mellom 25 og 69 år. I 2007 døde 662 personer av brystkreft. (Foto: Shutterstock)
Brystkreft er den vanligste kreftdiagnosen hos kvinner mellom 25 og 69 år. I 2007 døde 662 personer av brystkreft. (Foto: Shutterstock)

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og stadig flere rammes.

Sykdommen er imidlertid svært kompleks, noe som gjør at måten den arter seg på og utfallet er veldig forskjellig fra kvinne til kvinne. 

Det innebærer også at kvinnene reagerer forskjellig på behandlingene som finnes. Ved Oslo Universitetssykehus og NTNU i Trondheim går forskerne i dybden på brystkreftsvulstene.

Lik behandling

– I dag har vi noen få ulike behandlingsprinsipper å velge mellom for pasienter med brystkreft. Det vil si at mange pasienter får lik behandling selv om svulsten er svært forskjellig fra tilfelle til tilfelle.

– Målet vårt er å finne ut så mye om de ulike typene svulster at hver enkelt pasient skal få riktig behandling til riktig tid, forteller professor Gunhild M. Mælandsmo.

– Det er fremdeles mange som dør av brystkreft, og det kan bare bety at vi ikke klarer å behandle alle. Vi ønsker å finne ut hvordan man kan identifisere dem som har dårligst prognose. Kan man for eksempel se det ut fra den molekylære sammensetningen av svulstene? I så fall kan det lages nye medisiner som er spesielt effektive for disse, sier professor Ingrid Gribbestad.

Gribbestad og Mælandsmo og Therese Sørlie leder to brystkreftprosjekt i henholdsvis Trondheim og Oslo. For å kunne dra nytte av hverandres forskning, har de utarbeidet en samarbeidsavtale.

Mens forskerne i Trondheim bruker magnetresonanstomografi (MR) for å karakterisere svulstene, har forskerne i Oslo hovedfokus på molekylære endringer. MR er en teknikk for å fremstille bilder av kroppsvev hos mennesker eller dyr.

Testes på dyremodeller

– Kreft utvikler seg når arvestoffet, det vil si genene, i en celle blir skadet. Derfor er forskning på arvestoffet helt nødvendig for vår forståelse av kreftsykdommer, sier prosjektmedarbeider og professor Anne-Lise Børresen-Dale.

Forskerne i Oslo studerer den genetiske bakgrunnen til brystkreftpasientene og undersøker i tillegg DNA, RNA og proteiner i pasientenes svulster.

Deretter tester de ut ulike behandlinger på dyr som har fått operert inn svulster med ulik genetisk profil og alvorlighetsgrad fra pasienter. Når behandlingen har pågått en tid, sendes dyrene til forskerne i Trondheim hvor de undersøkes med MR.

– Vi kan blant annet se om de genetisk ulike svulstene gir ulike MR-signaler og om det i så fall er kjennetegn vi kan bruke når vi skal analysere MR-bilder av pasienter. Visse kjennetegn kan for eksempel antyde at pasienten har en svulst som er ekstra vanskelig å behandle, forklarer Gribbestad.

Opptil 15 undergrupper

Gribbestad og kollegene har også utviklet en ny metode som kalles metabolomics. Ved hjelp av en spesiell MR-maskin kan forskerne undersøke biokjemiske prosesser i vevsprøver fra pasienter.

Foregår det for eksempel andre prosesser i en godartet svulst enn i en ondartet?

– Ved å kartlegge disse biokjemiske prosessene, kan vi kanskje også finne fram til ulike legemidler som kan stoppe prosessene som fører til en dårlig utvikling for enkelte brystkreftpasienter.

– Det unike med denne metoden er at vi får rask kartlegging uten at vevet fra svulstene ødelegges. Dermed kan vevet brukes til flere undersøkelser senere, påpeker Gribbestad.

I 2000 kunne tidsskriftet Nature presentere Sørlies og Børresen-Dales forskning som viste at det finnes fem hovedgrupper av brystkreft.

Forskerne tror imidlertid det finnes langt flere undergrupper og at de ved å kartlegge svulsten til den enkelte pasient enda bedre, kan finne opptil 15 slike grupper.

Ny behandlingsprinsipper

Målet er skreddersydd behandling for pasientene i de ulike gruppene. Dagens behandlingsalternativer er kirurgi, cellegift, strålebehandling og antihormonbehandling.

Forskerne leter etter nye muligheter for behandling, blant annet gjennom et pasientforsøk hvor de tester ut antistoffet Avastin. 

Avastin skal hindre nydannelsen av blodårer i svulsten, og dermed stanse veksten. Kvinner med lokalavansert brystkreft som behandles ved Oslo Universitetssykehus, får nå tilbud om cellegift kombinert med Avastin.

Vev, blod og benmargsprøver fra kvinnene samles inn og skal analyseres i ettertid.

Det er fullt mulig å få til gode nasjonale samarbeidsprosjekter, mener disse forskerne. Fra venstre Tone F. Bathen og Ingrid S. Gribbestad (prosjektledere i Trondheim), Anne Lise Børresen Dale (prosjektmedarbeider i Oslo) og Gunhild Mælandsmo (prosjektleder i Oslo). (Foto: Elin Fugelsnes)
Det er fullt mulig å få til gode nasjonale samarbeidsprosjekter, mener disse forskerne. Fra venstre Tone F. Bathen og Ingrid S. Gribbestad (prosjektledere i Trondheim), Anne Lise Børresen Dale (prosjektmedarbeider i Oslo) og Gunhild Mælandsmo (prosjektleder i Oslo). (Foto: Elin Fugelsnes)

– Vi håper å kunne finne ut av hva slags proteiner og gener som er uttrykt i de pasientene som reagerer på behandlingen, og de som ikke reagerer. Det vil kunne gjøre det mulig å skreddersy en Avastin-behandling basert på pasientenes genetiske profil, forklarer Mælandsmo.

– Det foregår store undersøkelser på denne typen behandling, men det blir ikke lagd molekylære profiler. Dermed ser man kanskje at et stoff virker, men ikke hos hvem eller hvorfor, utdyper Børresen-Dale.

Lenke:

Forskningsrådets program Funksjonell genomforskning (FUGE)