Genuttrykk er avkoding av genomet. Genomet er den samlingen av gener – våre arveanlegg – som befinner seg i cellekjernene.
En genekspresjonsanalyse sier noe om hvor aktive genene i en celleprøve er. Man snakker også om hvor mye genene uttrykkes – på engelsk: gene expression.
En nøyaktig avkoding av genomet (genekspresjon) er grunnleggende for alle levende organismer og skjer som et ledd i dannelsen av de proteinene som styrer alle de biokjemiske prosessene i kroppen.
Man vet enda ikke om sykdommer oppstår på grunn av feil i genuttrykket, eller om sykdommer bare forårsaker endringer i genuttrykket.
Lider du av søvnproblemer? Har du nedsatt appetitt og opplever uønsket vekttap? Har du problemer med å konsentrere deg? Spørsmål som dette er i dag legens måte å diagnostisere en depresjon på.
Diagnosen bygger dermed på en vurdering som fastsettes ut fra de svarene pasienten kommer med.
I fremtiden vil legen kanskje kunne få hjelp fra en blodprøve. For blodet avslører psykiske lidelser.
Det har forsker Wiktor Mazin påvist muligheten for i ph.d.-avhandlingen «Exploring the biological basis of affective disorders», som han har skrevet ved DTU Fysikk i Danmark.
– Det betyr at leger kan få en mer objektiv metode for å stille diagnoser for psykiske lidelser på. Blodprøven blir en mer biologisk orientert måte å diagnostisere, forklarer Mazin.
Flere hundre blodprøver studert
Dette framtidsscenariet er ikke utenkelig etter Mazins studier av flere hundre blodprøver fra både friske og psykisk syke mennesker.
I alt ble blodprøver fra omkring 500 mennesker nøye studert, for to slags psykiske lidelser: posttraumatisk stress-syndrom (PTSD) og grensepsykoser.
Det var også et delprosjekt å undersøke om blodprøvene også kunne brukes til å identifisere personer holdt på å utvikle en depresjon.
Mazins forskning foregikk i tett samarbeid med det farmasøytiske selskapet Lundbeck i både USA og Danmark.
Det var Lundbeck som hadde samlet inn blodprøver fra anonyme personer i USA, Danmark og det tidligere Jugoslavia – med henblikk på forskning. Lundbeck analyserte blodprøvene i laboratoriet og formidlet deretter datafilene fra blodprøvene til Mazin.
Genekspresjoner er sladrehanken
I dag kan man ved hjelp av en såkalt genekspresjonsanalyse måle aktiviteten til flere ulike gener i for eksempel en blodprøve. En lang rekke sykdommer skyldes at bestemte gener er mer eller mindre aktive.
Hvis det viser seg å være et mønster i aktiviteten hos personer med en bestemt sykdom som avviker markant fra aktiviteten hos friske mennesker, kan dette mønsteret brukes til å diagnostisere sykdommen. Mazins mål var å undersøke om dette også gjaldt psykisk helse.
Kan psykiske sykdommer identifiseres i blodets genekspresjoner?
Det er identifisert 20-30 000 forskjellige gener hos mennesket, og Wiktor Mazin så på ekspresjoner fra 25-30 av de genene som Lundbeck på forhånd hadde pekt ut og mente kunne være relatert til psykiske lidelser.
For å kunne utføre forskningen hadde Mazin gjennomført flere kurs på blant annet DTU Systembiologi i gener og genekspresjonsanalyse.
Deprimerte får rett behandling
Annonse
I første omgang måtte Mazin finne ut om det i det hele tatt er en forskjell i genuttrykkene hos friske og syke mennesker.
Det fant han at det var. Han kryssjekket blodprøvene for å se om det eventuelt var forskjell på personenes nasjonalitet.
– Det er allerede stor biologisk forskjell på mennesker, og genuttrykkene våre kan være svært forskjellige. Så jeg ville finne ut om de friske personene fra ett land lignet friske personer fra et annet land. Det viste seg at det gjorde de i stort sett alle tilfeller, forklarer Mazin.
Forskningen hans handlet i høy grad om å finne de rette metodene for klassifikasjon, slik at forskjellen mellom friske og syke kunne konstateres.
Deretter begynte han å undersøke om de avvikende genuttrykkene hos de syke menneskene også avslørte hvilken psykisk lidelse de led av. Kan man med andre ord stille en diagnose ved å se på en persons genekspresjoner i blodet?
Det lyktes å identifisere de personene som hadde en psykisk sykdom. Men ikke nok med det. Det lyktes også å finne fram til hvilken sykdom det var, samt komme med forslag for undertyper av sykdommen.
– Det er avgjørende å kunne identifisere ikke bare for eksempel en depresjon, men også hva slags depresjon. Akkurat som kreft er depresjon en svært bred diagnose, og det finnes et hav av undertyper. Å få stilt helt riktig diagnosen er viktig i forhold til å kunne gi den rette behandlingen, slik at deprimerte kan bli raskere friske, forklarer Mazin.
Identifiserer sykdom før utbrudd
Dessuten kan forskningen danne grunnlag for å identifisere mennesker som holder på å utvikle en psykisk lidelse.
– Jeg fant også noen personer som var på vei til å utvikle en depresjon. Det kan også være nyttig, for det gjør at man kan forebygge og rekke å stoppe det før det utvikler seg til en full sykdom, forklarer han.
På spørsmålet om forskningen kan bli misbrukt, slik at vi en dag for eksempel risikerer å skulle avlevere en blodprøve med jobbsøknaden, slik at arbeidsgiveren kan screene vår mentale helse før ansettelseskontrakten skrives under, smiler Mazin avklart.
– All forskning kan i prinsippet misbrukes, svarer han og passer på å utdype:
Annonse
– Jeg har hatt mine etiske overveielser. Med hensyn til medisinering og psykiske sykdommer som depresjon er jeg heller ikke overbevist om at medisin alltid er den beste behandlingen.
– For når du får en pille, så lærer du ikke noe om hva som har forårsaket depresjonen. Noen ganger må vi legge om livet, hvor ubeleilig det enn måtte være, for å fjerne årsaken til depresjon.
- Men hvis forskningen min kan være med til at noen får bedre hjelp eller en raskere hjelp, så skal jeg ikke være den som bestemmer om folk skal ha piller eller ikke.
Fremmer selverkjennelse
Wiktor Mazin er opprinnelig utdannet ingeniør fra DTU Fysikk, men etterutdannet seg senere som psykoterapeut og har også arbeidet med dette i en periode. Derfor ser han også at forskningen hans kan brukes til å hjelpe mennesker som har psykiske problemer, men som benekter det.
– Mennesker er flinke til å lyge overfor seg selv og nekte for at det er noe galt. Det kan være på grunn av en psykisk forsvarsmekanisme som er nyttig hvis man har bruk for å fortrenge noe ubehagelig, for eksempel et overfall.
- Men når man lider av fortrengninger så erkjenner man ikke at man har et problem. Med en blodprøve kan legen bedre gi den rette hjelpen, og pasienten kan lettere erkjenne sin tilstand, forklarer Mazin, som i dag ikke lengre er utøvende psykoterapeut.
Nå arbeider han for fullt som forsker i bedriften Medical Prognosis Institute. Her bruker han sine erfaringer fra ph.d.-arbeidet, men nå innen kreftsykdommer.
