Nanoteknologi mot kreft

Det nye våpenet mot kreft er nanopartikler som transporterer innkapslet medisin helt fram til svulsten, der de sprenges ved hjelp av ultralydbølger.

I sin ferske doktorgradsavhandling fra Universitetet i Tromsø presenterer Tove Julie Evjen en ny og målrettet kreftmedisin som gjør det mulig å angripe kreftsvulster med høyere konsentrasjon av legemidler.
 
– En stor begrensning med dagens kreftbehandling er at medisinen angriper hele kroppen i stedet for bare å virke på selve kreften. Dette begrenser virkningen av behandlingen og medfører alvorlige bivirkninger, sier Evjen.

«Trojansk hest»

Formålet med forskningen hennes var å utvikle en ny teknologi som får kreftmedisinen effektivt inn i kreftsvulsten – samtidig som friske celler beskyttes. Evjen har funnet fram til en slags “trojansk hest”, som pakker seg ut ved hjelp av ultralyd først når den er framme ved de syke cellene.

– Kort fortalt pakkes cellegiften inn i nanopartikler bestående av liposomer som frakter medisinen gjennom blodbanen fram til svulsten. Partiklene er så små at de kommer seg inn gjennom små hull i svulstens blodårer, forklarer Evjen, som forsvarte sitt doktogradsarbeid ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø 20. juni.

Illustrasjonen viser hvordan den nye metoden virker direkte på kreftsvulsten uten å angripe friske celler. (Illustrasjon: Epitarget AS)
Illustrasjonen viser hvordan den nye metoden virker direkte på kreftsvulsten uten å angripe friske celler. (Illustrasjon: Epitarget AS)

– Dette lipidskallet er utviklet slik at det beskytter kroppen mot kreftmedisinen når partiklene sprøytes inn i pasienten, og etter at de har funnet veien til svulsten vil ultralydbølger føre til at skallet åpner seg og medisinen slippes ut der den skal virke.

Gode resultater

Teknologien har gitt gode resultater i kreftsyke dyr og Evjen fortsetter nå forskningen i firmaet Epitarget AS, hvor hun også har vært ansatt under doktorgradsarbeidet. Evjen har nemlig tatt en såkalt «nærings-phd», en relativt ny ordning som har til formål å øke samarbeidet mellom universitet og næringsliv.

Da er stipendiaten ansatt i en bedrift som betaler halvparten av lønnsmidlene, og som dermed også drar nytte av forskningen stipendiaten gjør. Ordningen skal sikre forskerrekruttering i næringslivet.

– Jeg fortsetter nå formuleringsarbeidet i Epitarget AS, det vil si spørsmålet om hvordan legemidlene kan leveres lokalt og mest mulig målrettet. Så har Epitarget samarbeidspartnere i Lyon i Frankrike som utvikler ultralydteknologien, sier Evjen, som er utdannet farmasøyt.

Neste naturlige steg er kliniske studier på mennesker. Og ikke minst å få fraktet enda mer effektiv medisin fram til målet.

– Vi har til nå brukt en kjent cellegift i liposomene vi sender til kreftsvulsten. Nå jobber vi med å formulere genmateriale i våre ultralydfølsomme liposomer, altså RNA. RNA har stort potensiale for behandling av kreft, men trenger transport til kreftceller for å være virksomt.

Tove Julie Evjen viser i sin ferske doktorgrad en ny og svært presis behandling av kreft ved hjelp av nano- og ultralydteknologi. (Foto: UiT)
Tove Julie Evjen viser i sin ferske doktorgrad en ny og svært presis behandling av kreft ved hjelp av nano- og ultralydteknologi. (Foto: UiT)

– Dersom vi får dette til vil det være grensesprengende, sier Tove Julie Evjen, som opplever stor interesse fra farmasiselskapene for det hun jobber med.

– Svært interessant

Professor og dekan Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen har tidligere arbeidet ved Radiumhospitalet og mener Evjens funn har et stort potensial.

– Slike nanopartikler, eller “medisinske bobler” om du vil, er for så vidt ikke noe nytt i seg selv, men hittil har de ikke vært ultralydfølsomme og dermed ikke hatt samme presisjon. Det nye her er at man ved hjelp av ultralydstråler åpner for å få medisinen frigitt nøyaktig der den skal virke og ikke i det omkringliggende området. Denne teknologien er derfor svært interessant, sier han.

Med dagens metoder rammer medisinen også friske celler, og da oppstår en betydelig bivirkning for pasienten. Dermed må dosene modereres.

– Hovedutfordringen i dag er nettopp balansen mellom virkning og bivirkning. Hvis man kan unngå eksponering av friskt vev og dermed bivirkninger, kan man også behandle tøffere, sier professor Dag Rune Olsen.

Referanse: 

Tove Julie Evjen, Sonosensitive liposomes for ultrasound-mediated drug delivery, doktorgradsavhandling, Universitetet i Tromsø, juni 2011

Powered by Labrador CMS