Vil teste sjåfører i pillerus

På tross av at bruken av beroligende piller er utbredt i Norge, vet man lite om hvordan de påvirker sjåfører i trafikken. En kjøresimulator skal bidra til å øke kunnskapen.

Publisert
En kjøresimulator gjør det mulig å teste rusede sjåfører i trygge omgivelser. (Foto: Rune Petter Ness)
En kjøresimulator gjør det mulig å teste rusede sjåfører i trygge omgivelser. (Foto: Rune Petter Ness)

Rusmiddelforskning

Forskningsrådets program Rusmiddelforskning (RUSMIDDEL) overordnede mål er å bidra til utvikling av relevant kunnskap om rusmidler med sikte på å redusere rusmiddelproblemer i samfunnet.

Rusrelaterte ulykker står igjen som et av de store uløste problemene innen norsk trafikksikkerhet.

– Mens man har lyktes godt med tiltak som for eksempel bedre veiutforming for å få ned ulykkesstatistikken, savner man gode tiltak for å få ned andelen rusulykker, sier forsker Gunnar Deinboll Jenssen ved Sintef.

Han har ledet et prosjekt med midler fra Forskningsrådets program for rusmiddelforskning som skal øke kunnskapen på dette området.

Klargjort kjøresimulator

Siden testing av rusede sjåfører i virkelig trafikk kan ha åpenbare etiske konsekvenser, er man avhengig av å gjøre forsøk i trygge omgivelser.

Et viktig mål for forskerne har vært å klargjøre en kjøresimulator. Denne er nå beredt og ferdig testet for å kunne beregne trafikkatferd for sjåfører påvirket av også andre stoffer enn alkohol.

Her kan de simulere mørkekjøring, naturlige faremomenter, studere hendelser, samt måle hastighet og variasjoner i den, rattbevegelser, slingring i veibanen og reaksjonstid.

Forskerne har ennå ikke gjort gyldige forsøk med beroligende medikamenter. Nå håper Deinboll Jenssen å komme i gang med oppfølgingsstudier.

– Vi ønsker å studere naturtro risikosituasjoner, med effekten av de ulike virkestoffene. Samvirket av ulike stoffer er også en stor utfordring, sier han.

Kompleks aktivitet

Psykoaktive stoffer omfatter både legemidler og illegale stoffer, og påvirker tenkning, sansning og psykomotorikk, som handler om hvordan sinnsstemning gir seg utslag i kroppsbevegelse.

Mens man vet mye om hvordan alkohol påvirker kjøreegenskapene, er det store hull i kunnskapen om hvordan psykoaktive stoffer påvirker sjåfører.

Selv om man fra laboratorieforsøk vet hvordan ulike virkestoffer påvirker hjernefunksjonen, sier dette lite om effekten av pillene i en reell trafikksituasjon.

– Bilkjøring er en sammensatt oppgave. Dette betyr at en sjåfør kan kompensere noe for ruspåvirkning ved for eksempel å senke hastigheten og øke konsentrasjonen i kortere perioder, forklarer Deinboll Jenssen.

Etisk problematisk

Forskningen norske myndigheter har støttet seg til fram til nå, stammer fra forsøk gjort i Nederland. Disse tallene kommer fra målinger gjort på nederlandske motorveier, hvor forsøkspersonene kjørte rett fram i en time.

Denne informasjonen har derfor ikke nødvendigvis så god overføringsverdi til norske veier og kjøreforhold.

Videre sier tallene lite om den hyppigste årsaken til rusrelaterte ulykker her til lands: nattlige avkjøringer fra lavstandardvei, altså vanlig norsk landevei. Dette er ofte såkalte eneulykker, hvor det ikke er andre biler involvert.

De norske forskerne har delt sjåførers atferd inn i tre:

  • Strategisk: Evnen til å velge rute og finne fram
  • Taktisk: Hvordan man forholder seg til faremomenter, for eksempel forbikjøring
  • Automatisk: Faktorer man som oftest ikke tenker bevisst på, som å holde bilen i veibanen

– Hittil har det meste av forskningen handlet om automatisk atferd og hvordan den påvirkes av rus. Vi ønsker å se mer på den taktiske siden, forklarer Deinboll Jenssen.

For å kontrollere at testscenariet i kjøresimulatoren er sensitivt nok, er alkohol brukt som kontrollmiddel, siden man allerede vet mye om dens effekt på menneskehjernen.

Frivillige har inntatt alkohol i ulike mengder, og er så blitt utsatt for ulike trafikksituasjoner i simulatoren.

Pillerus er utbredt

Gunnar Deinboll Jenssen, forsker ved SINTEF. (Foto: Elin Fugelsnes)
Gunnar Deinboll Jenssen, forsker ved SINTEF. (Foto: Elin Fugelsnes)

Norge har i dag en av de laveste ulykkesratene i verden. Forskning på rusrelaterte ulykker skal bidra til å få tallet ytterligere ned.

– Det er ikke akseptabelt at det skjer ulykker hvor sjåfører er rusede. Dette er ulykker som rammer også tredjeparter hardt, og som man bærer med seg lenge, sier Deinboll Jenssen.

Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i Norge, og påvises i omtrent 6500 norske bilførere årlig i konsentrasjoner som overstiger den lovlige promillegrensen på 0,2.

Hvert år prøves også 4000 saker for retten hvor det er påvist bruk av psykoaktive stoffer. De vanligste stoffene i disse sakene er virkestoffer fra angstdempende og smertestillende medisiner, sovepiller, cannabis og amfetamin/metamfetamin.

Straffeutmålingen i rettsakene er avhengig av eksisterende informasjon om hvordan psykoaktive stoffer påvirker en sjåfør i trafikken, selv om gyldigheten av disse dataene er kontroversiell.

– Resultatene våre vil kunne brukes i rettssaker hvor man har behov for å anslå ulykkesrisiko, noe som har betydning for straffeutmålingen. Dette er en sikkerhet både for den som dømmes og for samfunnet, mener Deinboll Jenssen.