– Balansert journalistikk svekker klimakampen

Flertallet av norske journalister vil ikke ta stilling i klimadebatten. – Det går utover klimaet, mener journalistforsker.

I helgen unngikk man så vidt en fullstendig kollaps under de internasjonale klimaforhandlingene i Durban.

Journalistforsker Andreas Ytterstad ved Høgskolen i Oslo og Akershus har fulgt klimatoppmøtene over flere år og var på plass i Durban.

Han mener norske journalister er for opptatt av det politiske klimaspillet og konfliktene mellom ulike lands interesser.

– Problemet er at norske journalister tenker objektivitet først og fremst som en balanse mellom ulike kilder og å speile ulike interesser i opinionen.

– Søken etter sannhet som også er en viktig side ved en objektiv journalistikk, ser ikke ut til å dominere i norske redaksjoner, sier Ytterstad som er ute med en artikkel om denne tematikken i siste utgave av Norsk Medietidsskrift.

Objektivitet står sterkt

I en undersøkelse Ytterstad har gjort går det frem at bare to av 144 norske journalister mener at journalister bør ta klart stilling i klimadebatten.

Den største gruppen mener at journalister alltid bør søke en balansert fremstilling og aldri markere egne synspunkter. Forskningen til Ytterstad viser at idealet om objektivitet fortsatt står sterkt i norske redaksjoner.

I undersøkelsen svarte bare 13 prosent av journalistene at objektivitet ikke bør være et ideal.

– Tallene tyder på at en agenda-drevet klimajournalistikk som tar stilling, ikke står sterkt i norske redaksjoner, sier han.

Han konkluderer med at det er liten støtte blant norske journalister til den type engasjert klimajournalistikk som Aftenpostens Ole Mathismoen har vært en eksponent for.

– Enten har en slik journalistikk aldri stått sterkt, eller så har den lagt seg litt etter den nådde et høydepunkt under klimabølgen i 2007–2008 i kjølvannet av Al Gores fredspris, sier Ytterstad.

Må prioritere sannheten

Ytterstad mener man må skille mellom god og dårlig objektivitet.

– En god objektiv journalistikk er først og fremst sannhetssøkende hvor den journalistiske oppgaven er å finne og fortelle oss det som er mest mulig sant, sier han.

Ytterstad mener journalistene er for opptatt av konflikten mellom klimaforkjempere og klimafornektere.

De siste spørreundersøkelsene viser at stort flertall, over 70 prosent, av nordmenn tror at klimaforandringene er menneskeskapte, men journalistene blåser allikevel til stadighet opp konflikten mellom klimaforkjempere og klimafornektere.

Forskeren er oppgitt over hvor mye tid journalistene har brukt på de siste 30 prosentene, og han spør i hvilke andre saker har de brukt så mye tid på disse siste prosentene.

Blir overrepresentert

Amerikansk forskning har vist at selv om det bare er et lite mindretall som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, så gjør den journalistiske normen om å slippe til begge sider i en sak (balansekravet), at disse klimaskeptikerne blir overrepresentert i media.

Lærebøkene i journalistikk understreker også balansekravets utilstrekkelighet. Journalisten må alltid sjekke og vekte kildene han eller hun bruker.

Prioriterer feil konflikt

Ytterstad erkjenner at konflikt er en viktig side ved journalistikken. Journalister trekkes mot den politiske kampen mellom klimafornektere og klimaforkjempere og det dramatiske sluttspillet for å få til en klimaavtale.

Han peker på at ørsmå diplomatiske seire overskygget det verdenshistoriske nederlaget for det globale klimaet og menneskeheten i Durban. Disse konfliktene skygger for den grunnleggende konflikten, nemlig gapet mellom klimavitenskapens dramatiske funn og mangelen på politisk handling.

 (Foto: (Illustrasjon: iStockphoto))
(Foto: (Illustrasjon: iStockphoto))

– Det er dette gapet journalistene bør prioritere, hvis journalistikken skal være sannhetssøkende, sier Ytterstad.

Et gap som bare øker og øker i takt med at klimaet forverres og ingen nye utslippsreduksjoner kommer på plass.

Skriv om andre miljøer

– Journalistene kan i stedet bruke mer tid på søke ut til andre alternative miljøer, sier Ytterstad. 

Under klimamøtet i Durban var det for eksempel en rekke alternative klimakonferanser som hadde kampanjer og som kom med mulige løsninger på klimautfordringen. Her var det få journalister, ifølge Ytterstad. 

– Journalistene må legge større vekt på sannhetssøking, sier han og mener en slik sannhetssøkende klimajournalistikk kan engasjere opinionen og dermed også drive klimaforhandlingene fremover.

HiOA-forsker Andreas Ytterstad mener norske klimajournalister må legge større vekt på sannhetssøking, og mindre vekt på balanse og speiling av ulike interesser i opnionen.
HiOA-forsker Andreas Ytterstad mener norske klimajournalister må legge større vekt på sannhetssøking, og mindre vekt på balanse og speiling av ulike interesser i opnionen.

Klodens fremtid

Jakten på sannheten er viktigere enn kravet til balanse og speiling av opinionen, slik Ytterstad ser det. Det er tross alt klodens fremtid som står på spill.

– Å si at klimatoppmøtet var en fiasko og at det nå haster med å få på plass radikale alternativer er ikke bare en subjektiv påstand.

– Det er objektivt mye sannere å si dette om Durban enn å berømme innsatsen til det norske klimadiplomatiet, sier han.

Referanse:

Andreas Ytterstad: “Klimakrisen utfordrer objektivitetsidealet i norsk journalistikk,” publiseres snart i Norsk Medietidsskrift.

Powered by Labrador CMS