Vet mer om karbohydrater

Karbohydrater har vært ute i hardt vær de siste årene. Nå kan ekstreme lavkarbodietter være på retur og brødet er ikke lenger bannlyst. Folk vet mer om karbohydratene.

Publisert
Folk er mer bevisste på forskjellene mellom ulike karbohydrater, og mer interessert i de ulike karbohydratgruppenes effekter. Fullkorn og fiber blir synonymt med sunnhet, mens sukker og hvit mel forblir på syndelisten. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima)
Folk er mer bevisste på forskjellene mellom ulike karbohydrater, og mer interessert i de ulike karbohydratgruppenes effekter. Fullkorn og fiber blir synonymt med sunnhet, mens sukker og hvit mel forblir på syndelisten. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima)

Folk er mer bevisste på forskjellene mellom ulike karbohydrater, og mer interessert i de ulike karbohydratgruppenes effekter.

Fullkorn og fiber er sunt, mens sukker og hvitt mel forblir på syndelisten. Spørsmålet er om sukkererstatninger blir løsningen.

I såfall må de være naturlige, for skepsisen mot kunstige søtningsstoffer har økt. Det har ført til kraftig vekst i bruken av søtningsstoffet stevia i matvarer.

Stevia ble godkjent i Norge 18. juni i år. Det trengs flere inntaksberegninger etterhvert som bruken av stevia øker.

Enkelte grupper i befolkningen kan få i seg mer stevia enn hva som er anbefalt daglig inntak.  Først og fremst fordi brus og drikkevarer er den største kilden til stevia, og Norge ligger på verdenstoppen i forbruk av brus og drikkevarer.

Den store Karbohydratdagen hos matforskningsinstituttet Nofima ga et innblikk i blant annet hva vi spiser og hva matprodusenter kan gjøre for folkehelsa.

85 prosent spiser for lite grønnsaker

̶  Vi vet nå at av kaloriene nordmenn får i seg, kommer i gjennomsnitt 43-44 prosent fra karbohydrater. Av disse er sju prosent tilsatt sukker, forteller Lena Frost Andersen.

Hun er professor ved Universitetet i Oslo og leder for Norkostundersøkelsen, der tallene er hentet fra. 

̶  Kun 15 prosent får i seg nok grønnsaker og heller ikke fiberinntaket er så høyt som kostholdsrådene anbefaler. Dessuten spiser vi for mye mettet fett, men de som er opptatt av kostholdet spiser sunnere; mindre sukker og mer fiber, fortsetter Andersen.

Matprodusentenes muligheter og ansvar

Et for høyt glukosenivå forstyrrer blodsukkerreguleringen og er skadelig. Marianne Hauge Lunde samarbeidet med Idun i sitt doktorgradsarbeid, der hun undersøkte hvilken effekt fiber har på glukoseinnholdet. 

̶  Matprodusenter kan gjøre mye for folkehelsa. Her ligger både ansvar og mange muligheter. I mine studier har det handlet om å sørge for det ikke kommer for mye glukose inn i blodet, sier Lunde.

Hun så blant annet at brød med tilsatt fiber både holdt glukoseinnholdet lavere og ga en lengre metthetsfølelse enn brød med tre «grovhetskaker» på Brødskalaen.

De positive helseeffektene av fiber er mange og veldokumenterte. Antallet matvarer med tilsatt fiber viser da også en solid økning.