Sult kommer i flere versjoner: bråkete, stille og skjult.

Bråkete sult er akutt og oppstår som følge av naturkatastrofer, krig og interne uroligheter. Den stille sulten er kronisk underernærte, hvor situasjonen har endret seg lite over år og hvor kroppen over lengre tid ikke får den næringen den trenger.

Den skjulte sulten handler om feilernæring, som mangel på jod, jern eller A-vitamin. Ofte er den skjulte sulten satt i sammenheng med underernæring, men ikke nødvendigvis.

I dag lider nesten 800 millioner mennesker av stille sult, mange bor på landsbygda i Afrika og Asia. Samtidig er paradoksalt nok 1,9 milliarder mennesker overvektige og 600 millioner av dem sykelig overvektige.

De siste femti årene har planteproduksjonen i verden blitt tredoblet. Det produseres nok mat i verden, men produksjonen er ikke jevnt fordelt. Matsikkerhet handler om tilgangen på mat, om produksjon, økonomisk og fysisk tilgang, ernæring og stabilitet. Det finnes håp om å gi alle dette, mener professor Ruth Haug ved NMBU.

Liten økning – stort utslag

I perioden 2000 til 2015 har FN hatt mål om å halvere sult og fattigdom. I perioden fra nå og frem til 2030 er altså målet å utrydde det helt.

– Om vi skal få dette til, må det settes inn drastiske tiltak. FN sier at et av tiltakene er å satse mer på småbønder. Det er ingen quick fix på dette, men produktiviteten må økes der fattigdommen er.

– Bare en liten økning kan gi store positive utslag hos dem som har lite. Det handler om politikk som blant annet åpner for tilgang til frø, vann og jord, og til markeder for salg, sier Ruth Haug, som har global matsikkerhet som sitt spesialfelt.

Kina og Brasil har fått det til

Måten vi må få bukt med sult og fattigdom på, vil være ulik fra land til land. Haug viser til eksempler på land som har snudd trenden. Kina er et av disse.

– Kina har endret landbrukspolitikken betydelig. De har satset på småbønder gjennom å privatisere jorda. Støtte til teknologi som fører til mer avling gjennom bruk av kunstgjødsel og forbedrede frøsorter, har også vært en medvirkende årsak, sier Haug.

Den økonomiske veksten i Kina har gitt jobber og inntekt som har gjort at mange flere kan kjøpe nok mat.

Brasil er et annet eksempel på et land som har klart å snu trenden.

– I Brasil har det vært satset på store som på små bruk, men her er det igangsatt et sosialt program som har vært utslagsgivende for at landet har klart å snu trenden. Gjennom programmet får fattige familier støtte blant annet til jobbskaping og til å sende barn til vaksinering på helsestasjon eller til skole, forteller Haug.

De to eksemplene viser ulike strategier fra land til land, og at politikk er drivende for å lykkes med å bekjempe fattigdom og sult.

Trusler i kø

Det er mange forhold som spiller inn på matsikkerhet. Truslene mot planteproduksjon inkluderer synkende vekstrater i avlingene, problemer med kunstig vanning, sykdommer og skadedyr på plantene som ikke lar seg kontrollere.

Tørke, økt temperatur, mer uvær, jordforringelse og erosjon, tap av biologisk mangfold, vannmangel, energibruk og forurensning er miljømessige faktorer som spiller inn.

Samfunnsøkonomiske trusler som rammebetingelser for landbruksproduksjon, politiske prioriteringer, prispolitikk, konflikter, kriser, urbanisering, jordvern, kosthold, sosiale ulikheter og marginalisering er også ting som påvirker.

– Til tross for en hel rekke trusler vil det kunne være mulig å dekke det økte behovet for mat dersom det settes inn tilstrekkelig innsats, mener Ruth Haug.