Gigantisk asteroide traff Barentshavet

En kjempestor asteroide krasjlander i Barentshavet. Havbunnen blir tørrlagt i 20 minutter og 200 meter høye tsunamier feier over havet i mer enn 100 kilometer i timen. Det skjedde for 142 millioner år siden.

Publisert

Arret etter den voldsomme hendelsen heter Mjølnirkrateret, og ligger på norsk sokkel.

Det ble oppdaget i 1993. Siden da har forskere ved hjelp av boreprøver kunnet bekrefte opprinnelsen for krateret.

Mjølnirkrateret er ett av verdens best bevarte marine kratere, og ligger på den såkalte Bjarmelandsplattformen i Barentshavet, mellom Svalbard og Nord-Norge.

Studier av Mjølnirkrateret kan gi svar på hvordan miljøet, livet og klimaet i og rundt Barentshavet har utviklet seg.

Nå ønsker norske forskere å få til et internasjonalt forskningssamarbeid, for å trenge dypere til bunns i mysteriene krateret skjuler.

Digert

Nedslaget skjedde for 142 millioner år siden, da en asteroide på 1,6 kilometer i diameter slo ned i området som i dag heter Barentshavet.

Himmellegemet veide om lag én milliard tonn, og hadde et nedslag tilsvarende 400 000 megatonn TNT.

Krateret det etterlot seg er nesten seks kilometer dypt og 40 km bredt.

"Bildet viser hvordan bølgene spredte seg fra nedslagspunktet."
"Bildet viser hvordan bølgene spredte seg fra nedslagspunktet."

Ved hjelp av beregninger og numeriske simuleringer har man kunnet fastslå at nedslaget antente og gjorde havbunnen tørr i til sammen 20 minutter.

Det som brant opp, tilsvarer ett års produksjon på Statfjordfeltet.

Tusen ganger større

Nedslaget forårsaket også tsunamier som i utgangspunktet var over 200 meter høye.

De feide over Barentshavet i mer enn 100 kilometer i timen.

Dette vil si at nedslaget forårsaket en tsunami med en energi som var omtrent tusen ganger større enn flodbølgen i Indonesia jula 2004.

Konsekvenser

Meteorittnedslag har gjennom tidene fått dramatiske konsekvenser for miljøet og livet på jorden.

Mange forskere mener for eksempel at det var det gigantiske nedslaget i Mexicobukta, det såkalte Chicxulub- krateret, som utryddet dinosaurene for godt.

Nedslaget friga energi tilsvarende en milliard megatonn TNT, noe som er flerfoldige ganger sterkere enn jordas samlede atomvåpenarsenal.

"Chicxulub - krateret, Yucatan. Radarbilde: NASA"
"Chicxulub - krateret, Yucatan. Radarbilde: NASA"

Dette etterlot seg en kraterstruktur med diameter på nærmere 200 kilometer.

Omveltninger

Av 174 observerte kratre på jorden, kjenner man foreløpig kun til 25 som ble dannet ved nedslag i havet, og av disse er det kun ti som fremdeles ligger under havbunnen.

Studier av slike nedslagskratre forteller forskere om miljøet og livet i nedslagsområdet - både før og etter nedslaget.

Ved studier av lagstrukturene i krateret kan man spore hvilke omveltninger som har skjedd i naturen, og hvilken betydning dette har hatt for dyre- og plantelivet.

Mjølnirnedslaget førte ikke til utryddelse av noen dyrearter, men forårsaket enorme omveltninger i miljøforholdene rundt nedslagsområdet, deriblant en midlertidig oppblomstring av særegne grønnalger.

Viktig for framtiden

Utforskning av de dypere lagene av krateret kan gi oss en bedre forståelse av konsekvensene av marine nedslag for miljø, dyre og planteliv, og spesielt hvordan Mjølnirnedslaget påvirket miljøet i Barentsregionen.

Henning Dypvik, førsteamanuensis ved institutt for Geofag, UiO og prosjektleder for Mjølnirprosjektet, mener dette er viktig også internasjonalt:

- Kollisjoner mellom asteroider, kometer og planeter representerer en fundamental prosess i forbindelse med vårt solsystems dannelse, sier han.

- I dag er disse nedslagsprosessene dårlig kjent, siden dette er ett av de aller yngste geofaglige forkningsfeltene, som først har tatt av de siste 20 årene.

- Bedre kjennskap til slike nedslagsprosesser vil dermed være med på å gi en bedre forståelse for jordas dannelse, og utvikling - og ikke minst vår fremtid - siden slike nedslag også er ventet å skje i fremtiden.

Tverrfaglig samarbeid

Han inviterer nå 40 håndplukkede forskere fra 17 forskjellige nasjoner til workshop på Svalbard 10.-13. september i år.

Hensikten med møtet er å definere vitenskapelige nøkkelmål, boringsområder, og etablere et forskerteam som kan utarbeide endelige forslag til boreprogrammer for Mjølnirkrateret og nærområdet.

Dypvik er svært entusiastisk i forhold til samarbeidet:

- Noe av det mest spennende med slike forskningsprosjekter er det tette samarbeidet det krever mellom forskere fra vidt forskjellige forskningsmiljøer, institusjoner og fagfelt, som tradisjonelt ikke har hatt så nære bånd.

"Henning Dypvik."
"Henning Dypvik."

- For at prosjekter som dette skal lykkes må blant annet astrofysikere, geologer, geofysikere, biologer, matematikere, kjemikere og fysikere kunne jobbe tett sammen og definere de mest fruktbare problemstillingene.

Venteliste

Selve boringen av krateret vil antageligvis ikke skje før et godt stykke inn i fremtiden. Per i dag er det nemlig kun et ikke-kommersielt boringsskip som kan gjøre jobben: det Japanske vitenskapelige boringsskipet Chikyu.

Skipet er det eneste rene forskningsskipet i verden som er utstyrt med et boresystem som kan hindre eventuell utblåsning dersom boret skulle støte på olje eller gassforekomster under havbunnen.

Teknologi som dette er ellers forbeholdt oljeindustrien, og ventelisten på bruk av skipet er lang.

Ingressbildet er en illustrasjon fra NASA, og skal nok forestille enn litt større asteroide enn den som traff Barentshavet for 142 millioner år siden.