Kvinnene som skulle ta abort, følte seg ofte alene i møtet med helsepersonellet på poliklinikken. En del opplevde at det ikke ble gitt rom for usikkerhet og ble møtt med fraser som «dette er jo ditt valg» og «her er vi for å hjelpe deg med å ta abort». (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Føler seg alene i valget om abort
Kvinner som er usikre på om de skal ta abort slites mellom retten til å bestemme selv og behovet for å få råd og støtte for valget sitt, viser ny forskning.
– Det finnes ingen gode norske tall for hvor mange som vurderer å avslutte svangerskapet, men hvert år er det 1500 kvinner som trekker abortsøknaden. Den norske mor- og barnundersøkelsen viser oss også at opptil 50 prosent av svangerskap ikke er planlagte, sier forsker Marianne Kjelsvik.
I den tidligere jobben som sykepleier og veileder i Amathea, en stiftelse som tilbyr veiledning for gravide, møtte hun mange kvinner som var usikre om de skulle fullføre svangerskapet eller ikke. Samtidig så hun at dette var et felt det var forsket og skrevet lite om, både i Norge og internasjonalt. Hun ønsket å løfte frem stemmene til disse kvinnene:
– For flere av kvinnene oppleves det som et helt umulig valg, som de i tillegg har begrenset tid til å ta, sier forskeren.
«Er jeg klar?»
Kjelsvik rekrutterte kvinner som har vært innom sykehuset og blitt registrert som abortsøkende, men usikre på om de ville avbryte svangerskapet. I de tilfellene legges søknadene i en såkalt ventehylle. I alt deltok 13 kvinner fra seks ulike sykehus i Sør-Norge i undersøkelsen.
Forskeren intervjuet kvinnene i begynnelsen av svangerskapet, før de bestemte seg om de skulle ta abort eller ikke og ti av kvinnene etter at avgjørelsen var tatt. Da hadde halvparten av dem bestemt seg for å fullføre svangerskapet, den andre halvparten hadde avsluttet det.
Det Kjelsvik var ute etter, var å fange kvinnenes opplevelse av å være usikker:
– Det jeg fant kan oppsummeres i tre punkter: For det første spør kvinnene seg selv: Når er man egentlig klar for å få barn? Er jeg klar? Kan jeg bli klar? For det andre er de veldig bevisste på at dette valget er deres ansvar, og de føler seg alene i avgjørelsen. For det tredje er de i en situasjon hvor de mener at begge utfall er riktige, på hvert sitt vis. De står i en verdikonflikt: Hvilke verdier skal jeg ta hensyn til? forteller Kjelsvik
Tre av de 13 kvinnene Kjelsvik intervjuet hadde planlagt å bli gravide. Når graviditeten var et faktum, meldte tvilen seg likevel. Graviditeten ble også raskt et fysisk faktum de måtte forholde seg til gjennom for eksempel økt trøtthet og kvalme. Kvinnene forteller om en cocktail av følelser: Fascinasjon, glede og respekt for det gryende livet i kroppen er blandet med fortvilelse og usikkerhet:
– Det er mange doble følelser, poengterer forskeren.
Min kropp – mitt ansvar
Ni av de 13 kvinnene Kjelsvik intervjuet var i stabile parforhold. Mange av kvinnene hadde som ideal at dette var noe paret skulle finne ut av sammen, noe som kunne gjøre avgjørelsen enda vanskeligere:
– Det kunne for eksempel bli en ekstra byrde hvis partneren var veldig klar for å få et barn til. Kvinnene var bevisste på at dette var «min kropp og mitt ansvar», forteller sykepleieren.
Kvinnene Kjelsvik intervjuet hadde et stort ønske om å snakke om valget med noen. Samtidig hadde de et behov for å ta avgjørelsen alene. De fryktet også fordømmelse for valget og var veldig forsiktige med hensyn til hvem de deler nyheten om graviditeten med:
– Alle følte de trengte å snakke med noen. Men hvem kunne de snakke med? spør Kjelsvik.
Alene i møte med helsepersonell
Kvinnene Kjelsvik intervjuet var møtt opp til gynekologisk poliklinikk. Det er her aborter blir gjennomført og kvinner kan oppsøke klinikken direkte, uten å gå veien via fastlegen. De som ble intervjuet fortalte om forventninger om å få råd og veiledning, som bare i en viss grad ble innfridd:
– Kvinnene følte seg alene i møtet med helsepersonellet på poliklinikken. En del opplevde at det ikke ble gitt rom for usikkerhet og ble møtt med fraser som «dette er jo ditt valg» og «her er vi for å hjelpe deg med å ta abort», mens kvinnene uttrykte et ønske om å ha noen å snakke med om valget, forteller forskeren.
Kjelsvik forklarer mangelen på rom til diskusjoner og samtaler med knappe tidsrammer på poliklinikken, men mener at hennes forskning viser at dette likevel er viktig:
– Det handler om å være klar over hvor stort dette er for den enkelte, ta seg tid til å lytte og ta kvinnens opplevelse av situasjonen på alvor, sier hun.
Kjelvsik har også en ny vitenskapelig artikkel på trappene, som omhandler nettopp helsepersonell sin opplevelse av situasjonen.
Referanse:
Marianne Kjelsvik: Women’s experiences when unsure about whether or not to have an abortion in the first trimester. Health Care for Women International. 2018. Sammendrag.
