Terapi når sexlivet går i stå

Seksualterapi kan ha god effekt på manglende lyst, manglende orgasme, for tidlig sædavgang og ereksjonsproblemer. 

Publisert

Studier som undersøker effekten av en rekke forskjellige behandlingsmetoder for seksuelle problemer viser at gruppeterapi og kognitiv terapi ser ut til å ha best effekt på flere typer seksuelle problemer.

Dette kommer fram i en ny rapport fra Kunnskapssenteret.

- For de vanligste seksuelle problemene som orgasmesvikt, ereksjonsproblemer og manglende seksuell lyst, fant vi at gruppeterapi og kognitiv terapi hadde god effekt, sier forskningsleder ved Kunnskapssenteret Liv Merete Reinar.

Noen av hovedfunnene som listes i rapporten er:

  • For menn med ereksjonsproblemer hadde gruppeterapi positiv effekt.
  • For kvinner med manglende lyst og orgasmeproblemer hadde kognitiv terapi positiv effekt.
  • Kvinner med underlivskreft opplevde rask positiv effekt av seksualterapi.
  • For par med seksuelle problemer hadde parterapi med kommunikasjonstrening og konfliktløsning sammen med seksualterapi god effekt.

Menn med kreftdiagnoser

For menn med kreftdiagnoser er det uklart om terapi har effekt.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Noen studier viste at menn med kreftdiagnoser fikk større seksuelle problemer etter seksualterapi.

- Dette kan skyldes at terapeutiske samtaler om sykdommens og behandlingens mulige komplikasjoner knyttet til seksuell funksjonsevne, påfører menn unødvendige bekymringer og stress som igjen forsterker problemene, sier Reinar. 

Lite kompetanse i offentlig helsetjeneste

- Forskningsoppsummeringen er den mest omfattende i sitt slag i verden og er derfor et viktig bidrag i å befeste sexologisk behandling som et særskilt kompetanseområde, sier Dagfinn Sørensen, spesialist i klinisk sexologi og medforfatter av rapporten.

Annen forskning viser at mange av de som sliter med seksuelle problemer ikke søker profesjonell hjelp.

- Funnene gir håp til mennesker med seksuelle problemer om at problemene kan løses eller reduseres. I tillegg gir de gode argumenter for økt offentlig satsning på utbygging av et seksuelt helsetilbud.

- I dag finnes det ikke særskilte stillinger for sexologisk kompetent helsepersonell i den offentlige helsetjenesten, påpeker Sørensen.

Et fagområde med lite forskning

Generelt er det forsket lite på effekten av seksualterapeutiske behandlingsmetoder. Dette gjelder også i Norge der forskerne ikke fant noen studier av god kvalitet.

- Mangel på forskning kan dels skyldes et ensidig fokus på medikamentell behandling av seksuelle problemer, men også at dette fagområdet ikke har blitt prioritert i den offentlige helsetjenesten, mener Sørensen.

Forskerne fant at det spesielt manglet forskning på seksuelle problemer hos personer med kronisk og alvorlig somatisk og psykisk sykdom, med fysisk eller psykisk funksjonsforstyrrelse, og personer med psykiske utviklingsforstyrrelser. Det samme gjelder mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Referanse:

Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer (pdf), rapport fra Kunnskapssenteret nr 2–2012.