De kulturhistoriske museene fremstiller ikke lenger minoriteters kulturelle tradisjoner med en tankegang om at ”sånn gjør vi det, og sånn gjør de det”.

I stedet presenteres minoritetene som en del av den norske kulturen og det norske samfunnet, ifølge professor i kulturhistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Saphinaz-Amal Naquib.

Museene blir dermed et sted for anerkjennelse av kulturelle minoriteter, mener hun.

Hvordan fremstilles etniske grupper?

Hun har ledet det nylig avsluttede prosjektet ”Patterns of cultural valuation – Priorities and aesthetics in exhibitions of identity in museums”.

Målet med prosjektet har vært å se på hvordan ulike etniske grupper og minoriteter har blitt fremstilt i kulturhistoriske museer i Norge i løpet av de siste 150 årene.

Forskerne har her særlig rettet søkelyset mot samene, men også studier av nye minoriteter og Norges fem nasjonale minoriteter; romani, rom, jødene, kvenene og skogfinnene, har inngått i prosjektet.

- I tillegg har vi rettet oppmerksomheten mot mangfold på tvers av klasse, og har blant annet sett på hvordan arbeiderkulturen og kystkulturen har blitt fremstilt i de kulturhistoriske museene, sier Naguib.

Begynte med indianerne

Trenden er klar – både i Norge og internasjonalt:

Mens museene før presenterte andre kulturer som den ”den andre”, som noe annerledes, er grensene nå, som Naguib kaller det, mer porøse. I større grad fremstilles kulturene som en del av ”det norske”.

- Det begynte med indianerne i USA, forteller Naguib.

De krevde at de skulle være en del av den amerikanske historien og kulturarven. Kravet spredde seg til alle land med urbefolkning.

- I Norge var det et viktig signal da utstillingen om samisk kultur i 1950-51 ble flyttet fra Etnografisk museum til Norsk Folkemuseum. Med flyttingen til Folkemuseet ble den samiske kulturen sett på som en del av den norske.

Samisk kultur

Ifølge Naguib fremstilles ikke samene lenger bare som et folkeslag ”nær naturen”, selv om det fortsatt er en viktig del av hvordan samisk kultur presenteres i museene.

I dag legges det også vekt på å fremstille samer som moderne mennesker som inngår naturlig i det øvrige samfunnet.

Hun henter frem et bilde fra utstillingen av samisk kultur på Folkemuseet. En ung jente, en punker. Det eneste som signaliserer hennes samiske identitet er et samisk flagg som henger ved siden av bildet.

- Dette bildet viser at samisk kultur ikke lenger fremstilles som ”fastfrosset”, men heller som noe dynamisk, som en kultur som i likhet med alle andre kulturer utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen.

- Fremstillinger slik som av denne samiske punkejenta utfordrer våre tradisjonelle oppfatninger om hva samisk kultur er, sier Naguib.

“Hverdagskosmopolitisk”

Også når det gjelder fremstillingen av nye minoriteter sier Naguib at museene tydelig er opptatt av ikke å skape sterke skiller mellom ”vår” og ”deres” kultur.

Naguib kaller det ”hverdagskosmopolitisme” - de ulike kulturene glir over i hverandre. Hun trekker frem et eksempel fra en utstilling av en pakistansk leilighet på Norsk Folkemuseum.

- Ser man bare på møblene, kunne leiligheten vært en tradisjonell norsk leilighet. Det pakistanske blir tydelig ved hjelp av detaljene, vi ser det i krydderet på kjøkkenet og bildene på veggene.

- Utstillingen gir slik inntrykk av at egne kulturelle tradisjoner skapes ved at man kombinerer de kulturelle tradisjonene man har med seg med de kulturelle tradisjonene i landet man kommer til.

- En slik fremstilling er naturlig nok preget av hvordan det faktisk er i samfunnet, men kan også bidra til å prege våre oppfatninger av andre kulturer og til å skape økt respekt for mangfold, sier hun.

Gjensidig påvirkning

Hittil finnes det i begrenset grad utstillinger om nye minoriteter i Norge, men Naguib tror vi i økende grad vil se slike utstillinger fremover.

- Jeg tror vi vil få mer oppmerksomhet om hva migrasjon har hatt å si for den norske kulturen og det norske samfunnet.

- Minoritetskulturer lar seg ikke bare påvirke av ”det norske”, de bidrar også til at synet på hva som oppfattes som ”det norske” endres.

Del av fransk hverdag

Hun forteller at det i Frankrike og Storbritannia allerede er utstillinger av hvordan minoritetskulturene har preget det franske eller britiske samfunnet.

- En utstilling i Paris viser for eksempel hvilke ord og gjenstander minoritetene har brakt med seg, som har glidd inn som en naturlig del av den franske hverdagen. Jeg tror vi vil se lignende utstillinger i Norge etter hvert.

- Heller ikke den norske kulturen er statisk, den er i stadig utvikling og påvirkes av minoritetskulturene, sier Naguib.