Tenk deg at du er etterretningssjef i det amerikanske forsvaret rett forut for invasjonen i Irak i 2003. Du har en mengde analyser for å finne ut av om Saddam Hussein har masseødeleggelsesvåpen eller ei. Du har tilgang til satellittbilder og drøssevis med informasjon fra spioner og avhoppere. Hver av kildene er befengt med en større eller mindre grad av usikkerhet. Noen bevis er mer pålitelige enn andre.

Bommet

Informasjonsmengden er så enorm at ingen har mulighet til å skaffe seg en samlet oversikt. Du må derfor la en datamaskin tolke all informasjonen du legger inn.

Den ene hypotesen din er at Saddam har masseødeleggelsesvåpen. Den andre hypotesen er det motsatte. Oppgaven din er å finne den hypotesen som virker mest korrekt.

Den amerikanske etterretningssjefen bommet. Han slo feilaktig fast at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen.

Usikker informasjon

– Dagens etterretningsanalyse baseres ofte på informasjon med betydelig grad av uvisshet. Etterretningsanalytikere sliter hele tiden med påliteligheten til et indisium. Kildene kan være upålitelige eller direkte villedende, sier professor Audun Jøsang på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

– Når etterretningen i et land skal prøve å finne ut av hva et annet land planlegger, må det tas hensyn til hvor troverdig informasjonen er, poengterer Jøsang.

Det gjør det ikke enklere at opplysningene ofte er ufullstendige og at indisiene til dels kan være motstridende.

– Det er derfor viktig å vurdere all informasjon, bevis, fakta og indisier på en måte som reflekterer denne situasjonen.

Den nye logikken

Jøsang har utviklet en helt ny type matematisk logikk som kan gjøre etterretningsarbeidet bedre til å håndtere uklare bevis og samtidig peke ut hvilke områder i etterretningen som bør undersøkes nærmere.

Den nye etterretningsanalysen er basert på såkalt subjektiv logikk. Dette er en type logikk som kan håndtere uvisshet, noe som gjør det mulig å lage langt mer realistiske etterretningsmodeller enn med dagens tolkningsmetoder.

I dagens etterretningssystemer må alle indisiene vektlegges med en viss sannsynlighet. Jøsang påpeker at dette ikke er nok. Han mener det også er nødvendig å ha med et anslag på hvor stor visshet denne sannsynligheten har.

– Det at en sannsynlighet i seg selv kan være uviss, er uvant for de fleste.

Vissheten

Anta at etterretningsagenten anslår sannsynligheten for to ulike hendelser til 50 prosent. Selv om sannsynligheten er den samme, kan likevel vissheten og uvissheten være forskjellige.

Hvis du skal kaste kron eller mynt, er sannsynligheten 50 prosent for at du får kron. Vissheten er svært stor for at sannsynlighetsanslaget er riktig. Hvis myntene ikke inneholder skjevheter eller annet lureri, er vissheten 100 prosent.

Sannsynligheten kan også være 50 prosent for at Oswald skjøt Kennedy i 1962, men denne sannsynligheten er befengt med stor uvisshet. Selv om sannsynligheten også her settes til 50 prosent, er muligheten stor for at sannsynlighetsanslaget er feil.

Tallfester uvissheten

Det er nettopp slike ting etterretningsfolk sliter med. De må ta hensyn til uvissheten, men det finnes ingen verktøy for etterretningsanalyse som tar hensyn til graden av uvisshet ved de enkelte sannsynlighetene.

Med subjektiv logikk er det mulig å tallfeste vissheten og uvissheten til alle sannsynlighetsanslagene.

– Hvis man ikke gjør dette, feies uvissheten under teppet. Vi mennesker er fastlåste med forutinntatte meninger og går i vante spor. Vi klarer ikke å se objektivt. Hadde amerikanerne brukt den nye matematiske logikken, hadde de sett at uvissheten om hvorvidt Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen eller ei, var for stor, poengterer Jøsang.

«Vet ikke»

For å uttrykke uvissheten i svarene, har statistikere et verktøy som kalles konfidensintervall. Et konfidensintervall beskriver sannsynligheten for at en viss ting skal skje innenfor et visst intervall. Men det finnes ingen verktøy som enkelt kan håndtere konfidensintervall i komplekse modeller. Som regel brukes konfidensintervall bare til å presentere resultatene med.

I dag må all informasjonen som legges inn i etterretningsmodeller angis med en viss sannsynlighet, selv om tallet er uvisst.

– Det de egentlig burde si, er at «dette vet vi ikke». Men slik informasjon er ikke tillatt i klassiske analyseverktøy. Med subjektiv logikk er det lov å la input man legger inn i modellen, være fullstendig uviss og gjøre beregninger med disse sannsynlighetene, selv om de er befengt med uvisshet.

Matematisk repertoar

For å kunne beskrive situasjoner arbeider Jøsang nå med å utvide repertoaret av matematiske funksjoner og hvordan de kan kombineres.

Ved å poengtere uvissheten i informasjonen, kan beslutningstakerne se graden av uvisshet i analyser for bedre å kunne ta riktigere beslutninger. Hvis resultatet er befengt med stor uvisshet, vil man ikke ta store, viktige beslutninger, men kanskje bestille mer etterretning i stedet.

– Når vi tar i bruk logikken vår, kan vi se hvilke sider av teorien som er mangelfulle og som må strammes opp. Hadde amerikanerne hatt dette verktøyet, ville de kanskje funnet ut at det hadde vært for stor grad av uvisshet rundt hypotesen om at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen før de hadde tatt en så stor beslutning som å invadere Irak.

Beskriver uvissheten

– Hvis man ikke tar hensyn til uvissheten bak indisiene, kunne analyseverktøyet feilaktig konkludere med en klar sannsynlighet for at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen.

Hele poenget er:

– For å vurdere alle indisiene opp imot hverandre er det viktig å beskrive uvissheten rundt hvert enkelt indisium. Hvis ikke, risikerer man at et bevis med stor uvisshet blir sammenlignet med et bevis med stor visshet. Man må være varsom med å ta store, viktige beslutninger hvis resultatene har stor grad av uvisshet.

Jøsang poengterer at teorien hans er tilstrekkelig utviklet til å kunne tilpasses analyseverktøy.

E-tjenesten: – Kan brukes

Den norske e-tjenesten har vist interesse for den nye matematiske logikken, men ønsker ikke å uttale seg og henviser istedet til dekan Tore Pedersen. Han er sjef for Senter for etterretningsstudier på Forsvarets etterretningshøgskole. Han gjør oppmerksom på at han bare vil uttale seg på et helt generelt, akademisk grunnlag:

– Subjektiv logikk kan brukes til å forstå komplekse problemer som har et stort innslag av subjektivitet og usikkerhet, svarer Tore Pedersen i en epost.

US Army er interessert

Amerikansk etterretning bruker i dag et analyserammeverk som kalles ACH. US Army Research Lab, som er det amerikanske svaret på Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller, støtter UiO-forskningen med to millioner kroner for å undersøke hvordan de kan implementere subjektiv logikk i etterretningsanalysen deres.

– Subjektiv logikk har, gjennom å innlemme uvisshet, et potensial til å revolusjonere automatiserte sannsynlighetsresonnementer og bedre etterretningsarbeidet. Metoden kan gjøre det mulig for beslutningstakeren å forstå når svarene inneholder for mye uvisshet og når det er nødvendig å samle inn mer informasjon, sier Lance Kaplan ved US Army Research Lab.

– Vi trenger fortsatt svar på en rekke fundamentale spørsmål, og samarbeider derfor med professor Jøsang for å kunne slå fast om og hvordan ideen hans lar seg realisere, poengterer Kaplan.