Finner nye feil i brystkreftgener

Noen familier med arvelig brystkreft har sjeldne, private genfeil. Med moderne genteknologiske metoder har det blitt raskere, billigere og enklere å oppdage slike feil.

Publisert

Arvelig brystkreft

Dersom du har en nær pårørende som fikk brystkreft før 40 års alder eller eggstokkreft før 65 år, er det særlig økt sannsynlighet for at kreftformen skyldes en feil eller mutasjon i BRCA1- eller BRCA2-genet, eller en annen arvelig form for brystkreft. Men også brystkreft som oppstår i andre aldersgrupper kan være arvelige. Både BRCA1 og BRCA2 øker også risikoen for eggstokkreft. Genfeilen kan vise seg som eggstokkreft hos èn kvinne i familien og som brystkreft hos en annen.

Menn med BRCA1-mutasjon er friske og får ikke mer brystkreft enn det som er normalt i befolkningen, men de kan overføre genfeilen til sine døtre. Menn som har BRCA2-mutasjon, kan i sjeldne tilfeller få mannlig brystkreft, og risikoen for prostatakreft er noe økt.
 

– Vi lever i en fantastisk tid - vi har store muligheter til å avdekke også sjeldne feil i kreftgener, sier den amerikanske forskeren Mary-Claire King.

Hun var den som oppdaget de to første arvelige genene for brystkreft: BRCA-1- og BRCA-2-genet. Med disse oppdagelsene brakte hun brystkreftforskningen inn i en ny tid.

Samtidig ble det erkjent at brystkreft ikke er én enkelt, men mange sykdommer.

Til daglig leder King et forskningslaboratorium ved Universitetet i Washington, USA. Nylig besøkte hun Norge.

Oppdager private genfeil

Et kreftgen er et normalt gen som er skadet. De første årene etter oppdagelsen av at feil i BRCA-1 og -2 innebar høy brystkreftrisiko, konsentrerte genetikere seg om å teste henviste pasienter for kjente feil i de to genene.

Selv om stadig flere feil ble kjent og testet for, var det mange feil som ikke ble funnet, fordi det var dyrt og tidkrevende å lete etter sjeldne feil.

Hvis en pasient har brystkreft i familien, og det er mistanke om arvelig brystkreft, er det fortsatt vanlig først å teste for kjente feil eller mutasjoner.

Hvis ingen av disse slår ut, kan man sekvensere - kartlegge - hele genet med moderne, automatisert utstyr.

20 pasienter

– Denne teknikken har ført til at vi nå finner tusener av mutasjoner. En familie kan ha sin egen private BRCA1- eller BRCA2-mutasjon, sier King.

– Hvordan kan dere vite om et avvik er sterkt nok til å forårsake den arvelige brystkreften?

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto) (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto) (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Vi kan gjøre analyser for å se om forandringen har praktisk betydning. I min forskning er vi nå dedikert til å kartlegge genfeil i familier hvor vi tidligere ikke har funnet genfeil, men der vi mistenker at slike feil er til stede. Det gjelder både BRCA1, BRCA2 og andre gener, sier hun.

I forskningsgruppen hennes har medarbeiderne nylig sekvensert genene til 20 pasienter. Da kunne de plukke opp små endringer i BRCA1 og 2. Dette viser at mange mutasjoner tidligere har passert usett.

Gruppen har dessuten påvist at nye mutasjoner oppstår i kreftcellene under cellegiftbehandling, derfor kan gentester ha betydning også for valg av behandling.

80 genfeil oppdaget i Norge

Medisinsk genetiker Lovise Mæhle ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet opplyser at sekvensering i økende grad også er tatt i bruk ved gentester av norske pasienter.

– Når vi får henvist en ny pasient med mistanke om arvelig brystkreft, tester vi først for den mutasjonen som tidligere er påvist i familien. Hvis slike ikke er kjent, tester vi for de vanligste genfeilene i Norge – som teller 15–20 genfeil, sier Mæhle.

Inntil for fem år siden var det ressurskrevende og dyrt å gå videre dersom det ikke var utslag på kjente feil.

– De siste årene har det skjedd store framskritt når det gjelder utstyr, og prisen per undersøkelse har falt betydelig. Nå kan vi derfor gå videre med sekvensering, og det gjør vi dersom det er sterk mistanke om arvelig brystkreft, sier Mæhle.

Professor Mary Claire King ved University of Washington. (Foto: Liv Borgvin Dørre)
Professor Mary Claire King ved University of Washington. (Foto: Liv Borgvin Dørre)

Over 80 genfeil

Hun legger til at det hittil er funnet over 80 ulike genfeil i Norge, mange av disse er funnet gjennom slik sekvensering.

– Betyr dette at prøver fra andre familiemedlemmer ikke lenger er nødvendig?

– Slike prøver vil alltid være en fordel. For eksempel kan det være bra for en pasient at vi kan dokumentere at hun ikke har samme genfeil som sin brystkreftsyke mor, sier Mæhle.

– Dagens familier er ofte er små. Mange glemmer også at genfeilen kan være arvet fra far, og at det da kan være nyttig med prøver fra far og eventuelt fars søstre for å følge arvegangen i familien, supplerer King.

Vegrer seg

Hvis arvelig kreft påvises hos en pasient, kan barn og barnebarn senere tilbys test for familiefeilen når de blir myndige.

Dette er særlig aktuelt ved BRCA1 og 2, fordi disse genfeilene kan være forbundet med svært høy kreftrisiko, men det er også varianter med lav og moderat risiko.

Enkelte vegrer seg for gentest.

– Vi kan for eksempel ofte se at èn datter ønsker gentest, men ikke den andre. Alle har rett til å vite, men enhver må velge om man ønsker å vite. Min erfaring er at en del av de som først ikke ønsket å vite, kommer tilbake en del år senere og ber om test, sier King.

– Min erfaring er at kvinner ønsker å vite. I Norge er dessuten testen gratis, fordi den ikke er underlagt patent slik som i USA, sier Mæhle.

Flere brystkreftgener

I tillegg til BRCA-1 og 2 er det også kartlagt en rekke andre gener der feil eller mutasjoner er forbundet med økt brystkreftrisiko.

– Fins det nå flere, ennå ikke oppdagede brystkreftgener?

– Kanskje er det flere gener der feil kan gi arvelig brystkreft, men de er ikke forbundet med like høy risiko for brystkreft som det BRCA1 og -2 er.

– Ukjente gener kan kanskje doble eller tredoble risikoen, men ikke mer enn tidoble den, slik tilfellet er med noen mutasjoner i BRCA1 og -2, sier King.

– Hvordan oppsto de første feilene i BRCA1 og -2?

– Trolig på grunn av hendelige uhell i forbindelse med en celledeling for noen hundre år siden, sier King.