Dårlige vannberegninger gir fare for feil flomtiltak
Dagens klimamodeller tar ikke nok hensyn til hvordan vannets kretsløp påvirker klimaet. Det kan gjøre at vi setter i verk feil tiltak mot flom.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hydrologene – de som holder styr på hvor mye vann som finnes på hvilket sted til hvilken tid – har kanskje ikke vært så synlige i klimadebatten.
Men det er disse menneskene som kan fortelle oss hvordan det står til med nedbørsfeltene rundt oss, det vil si hvor mye som går inn og ut av vannkontoen vår, og som sjekker om det er balanse i vannregnskapet og hvor neste flom kan ventes.
- Les også: Bedre kontroll med flommen
Forskere ved NMBU har gjennom testing av hydrologiske modeller funnet at dagens klimamodeller i for liten grad tar hensyn til vannets kretsløp, noe som til syvende og sist kan føre til at politikerne risikerer å sette i verk feil tiltak.
Tre ulike klimasoner
Forskerne, med Fasil Ejigu Eregno, i spissen har gjennom observasjoner av vannets kretsløp i tre ulike klimasoner, koblet beregninger av vannbalansen opp mot dagens klimamodeller.
Det har gjort det mulig å se nærmere på hvilke endringer vi kan vente oss når det gjelder både flom og fordampning og mengden markvann og grunnvann. Forskningen har tatt utgangspunkt i Elverum og Hummelvoll i Norge, i Ddessa og Dembi i Etiopia og i Dongjiang og Shuntian i Kina.
Det er ifølge forskerne to ting som viser seg å være dårlig ivaretatt i dagens klimamodeller:
1. Usikkerheten rundt nedbøren og mengden som kommer. Det er ofte feil i nedbørsdata fra meterologene, og hvordan forskerne skal korrigere dette er ikke godt nok forstått.
2. Fordampning fra bakken og opptak av vann i biomasse som planter og trær er ikke godt nok representert i beregningene. Forskerne forstår dette på mikroskalanivå, men utfordringene starter når dette skal inn i klimamodellene.
Fant hull i modellene
Forskerene gjennomførte en teoretisk studie hvor to hydrologiske modeller ble benyttet og testet. I neste omgang ble data fra klimamodellene brukt for å simulere endringer i vannbalansen.
- Les også: Så sårbar er din kommune
Forskerene fant tydelige svakheter ved de hydrologiske modellene og at de ikke tar godt nok høyde for hvordan ulike hydrologiske prosesser er koblet sammen.
Basert på ulike modeller kan identisk endring i klima få forskjellige utslag i form av flom og tørke.

Det er derfor ikke helt enkelt å si hva som blir konsekvensene for mennesker eller dyr langs de ulike vassdragene.
– Vi ser at beregningene gir helt forskjellig avrenning til vassdragene avhengig av klimasone og temperatur. Hvis forskere skal jobbe med hydrologiske klimasenarioer, må en bruke flere modeller. Det holder ikke bare med én modell, forklarer førsteamanuensis Nils-Otto Kitterød ved NMBU.
– Dette er et uttrykk for at de hydrologiske modellene per i dag ikke er avanserte nok. Det kan gi store feil når en skal beregne eksempelvis størrelse på flom, sier han.
Kan gi bedre varsel og beslutninger
Det er håp om at ny kunnskap om vannets kretsløp kan føre til bedre flomvarsel og at det med tiden blir utviklet klimamodeller som ivaretar forskjellene i de ulike klimasonene.
– I dag har vi ikke gode nok mekanismer til å fange alle variabler, sier Kitterød.
- Les også: Spår været med mobiltårn
En av utfordringene i dagens klimamodeller er at de ikke har gode nok mekanismer til å fange opp riktig avrenning. Det gjør at klimamodellene spriker. Konsekvensen er at forskerne heller ikke klarer å beregne godt nok hvordan vannet som damper opp i atmosfæren spres og skaper utfordringer andre steder.
– I ytterste konsekvens kan det føre til at politikere risikerer å sette i gang tiltak som ikke virker. I tiden framover viser disse nye resultatene at det er svært viktig at en bruker mer ressurser på forskning som har med vannbalansen å gjøre, sier Kitterød.
– Først da kan vi som forskere gjøre beregninger når det gjelder vannressursene i et gitt geografisk område. Blir det mer eller mindre vann tilgjengelig, og hvordan blir fordelingen av vannet i løpet av året? Her spiller usikkerheten i beregningene en like stor rolle som det vi anser som mest sannsynlig, sier han.
Referanse:
Eregno, Fasil E. m.fl.: Modeling hydrological impacts of climate change in different climatic zones i International Journal of Climate Change Strategies and Management, Vol. 5 Iss: 3, pp.344 - 365, 2013 Sammendrag