Fare for vill spredning av ulv

Jakt på ulv må skje på en måte som sikrer håndplukking av de dyrene som skal felles. Hvis ikke kan ulvejakten faktisk føre til ukontrollert spredning av ulv og en økning i ulvebestanden.

Publisert

ulv

Den skandinaviske ulvebestanden er liten, men i vekst.

Med dagens bestand på rundt 100 dyr, vil ikke et uttak på én til to ulv per år true bestandens overlevelse.

Uten innvandring mener forskerne at bestanden bør være på minst 200 dyr.

I perioden 1985-2002 har bestanden mistet 20 lederdyr, såkalte alfa-individer. I enkelte år har dette utgjort tap i opptil 67 prosent av flokkene, uten sterke negative konsekvenser på bestandstilveksten.

I perioden 1999-2001 ble alfa-ulver borte fra 30 prosent av flokkene i gjennomsnitt. Den totale dødeligheten i bestandene har ligget på ca. ti prosent i gjennomsnitt de siste ti år. Den skandinaviske ulvebestanden kan demografisk sett tåle en samlet dødelighet på ca. 30 prosent, og fortsatt holde seg stabil.

Den skandinaviske halvøya er sannsynligvis for liten til på lang sikt å kunne opprettholde levedyktige bestander av ulv alene. Tiltak som fremmer innvandring av ulv fra øst bør derfor være av høyeste prioritet, fastslår forskerne.

Det handler om hvordan forvalterne håndterer de såkalte alfa-dyrene - ulvene som leder flokkene. Forskerne har kommet til at det kan føre til etablering av nye ulveflokker og oppsplitting av flokker dersom en skyter alfa-individene. Det kan føre til at familiegrupper splittes, slik at nye ulveflokker etablerer seg med det resultat at det blir tettere mellom ulveflokkene og en utilsiktet og uønsket spredning av bestanden.

Mer ulv

- Oppsplitting og knoppskyting vil oftest kunne skje i forbindelse med paringstiden eller om sommeren etter at et alfa-individ har forsvunnet. Vi har funnet eksempler på at dette har skjedd i forbindelse med at en alfa-hann ble borte fra Kongsvinger/Årjäng-flokken. Her ble reviret delt i tre etter at alfa-hannen ble borte, med muligheter for tre nye pardannelser.

- I slike tilfeller, kan tap av alfa-ulver føre til økt ulvetetthet lokalt, sier seniorforsker Scott Brainerd ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), som presenterte nye fakta om kontroll av rovdyrbestander under seminaret “Rovdyr og samfunn” i regi av Norges forskningsråd og Direktoratet for naturforvaltning denne uka.

Oppsplitting av en flokk i flere mindre flokker innenfor det opprinnelige reviret er sjelden, men kan inntreffe når større flokker bryter sammen, særlig hvis kjønnsmodne individer innenfor den opprinnelige flokken finner en make raskt etter at et alfa-dyr blir borte.

Knoppskyting, dvs nydannelse av revir som grenser opp mot det opprinnelige reviret, kan også forekomme under lignende situasjoner.

Bedre kontroll

- For å kunne regulere bestanden og samtidig øke aksept for ulvens tilstedeværelse lokalt, må forvaltningen før eller seinere vurdere muligheten for kvoteregulert jakt, påpeker forskerne.

Den nye NINA-rapporten om ulv er ment å gi en bedre forståelse for konsekvensene av felling av alfa-ulver på ulike flokk- og bestandsnivå.

Selv om datagrunnlaget er lite og resultatene fortsatt er beheftet med usikkerhet, synes bestanden, rent demografisk, i dag å tåle et visst uttak av ulver, herunder ynglende dyr.

- Ytterligere forskning som framskaffer data om populasjonsdynamikk og andre økologiske aspekter hos den skandinaviske ulven er viktig. Basert på demografiske data fra den skandinaviske bestanden, vil det da være mulig å utvikle ulike høstingsmodeller med tanke på bevaring og forutsigbare utfall av forskjellige strategier, der felling inngår som en del av ulveforvaltningen, poengterer NINA-forsker Scott Brainerd.