Bruker internett for å unngå panikk

Snart kan en få vite om et behandlingsopplegg via internett kan bøte på terapeutknapphet. I første omgang testes dette ut på personer som har "angst for angsten".

Forskning fra andre land tyder på at selvhjelpsbehandlingsprogram på internett har god effekt på en rekke lidelser, og nå skal dette for første gang testes ut i Norge.

Forskergruppen til professor Odd E. Havik søker i disse dager etter pasienter som sliter med gjentatte panikkanfall.

Telefon til terapeut

- Endring forutsetter uansett en stor egeninnsats, og i kognitiv atferdsterapi har det lenge vært vanlig å tilby for eksempel skriftlig materiale til å jobbe med hjemme.

- Fordelen med internett er at det er interaktivt, og dermed kan dette øke sjansene for at pasientene faktisk følger opplegget, mener Havik.

Han leder et stort prosjekt som skal kartlegge og se på ulike behandlingsformer av angst hos barn og voksne.

Panikklidelse

Et panikkanfall er en plutselig følelse av sterk redsel eller ubehag. Vanlige symptomer er hjertebank, pustebesvær, svetting og uro, ofte forbundet med redsel for å for eksempel “bli gal” eller å få et hjerteinfarkt.

Dersom anfallene er tilbakevendende og personens liv innskrenkes av en frykt for å få nye panikkanfall betegnes det som en panikklidelse. Dette rammer omlag 2-4 prosent av befolkningen.

Havik understreker at det nettbaserte opplegget ikke nødvendigvis skal erstatte vanlig terapi.

I pilotstudien vil pasientene ha en ukentlig telefonsamtale med en psykolog. I dag er det mange som må stå på venteliste i lang tid før de får hjelp.

Bryte ond sirkel

Kognitiv atferdsterapi dreier seg blant annet om å lære å kjenne igjen symptomer og negative tanker som påvirker disse.

Det nettbaserte behandlingsopplegget gir derfor mye informasjon om de ulike symptomene. Pasienten får også enkle øvelser som kan bidra til at symptomene blir “ufarliggjort”.

- Ser man på panikklidelser, kjennetegnes dette av angstanfall med blant annet hjertebank og svimmelhet. Pasientene tolker symptomene som om noe fryktelig skal skje, og blir livredd for å få nye anfall.

- Et mål med terapien er å bryte den onde sirkelen ved å vise pasienten at anfallene ikke kommer som lyn fra klar himmel, at symptomene er naturlige reaksjoner på stress og at konsekvensene slett ikke er katastrofale, sier stipendiat Tine Nordgreen og viser til David M. Clarks modell for kognitiv atferdsterapi ved denne type lidelser.

Undersøkelser har vist at mange som oppsøker kardiologisk avdeling med brystsmerter, ikke har noe galt med hjertet, men sliter med panikkangst.

"Kognitiv atferdsterapi dreier seg blant annet om å lære å kjenne igjen symptomer og negative tanker som påvirker disse, ifølge Odd Havik og Tine Nordgreen. (Foto: Silje Gripsrud)"
"Kognitiv atferdsterapi dreier seg blant annet om å lære å kjenne igjen symptomer og negative tanker som påvirker disse, ifølge Odd Havik og Tine Nordgreen. (Foto: Silje Gripsrud)"

Man mener at minst en tredel av brystsmertepasientene med negativ hjerteutredning lider av dette.

Kan hjelpe mange

Selvhjelpsprogrammet skal i høst prøves ut i regi av Det psykologiske fakultet, men skal fra neste år av inngå i et forskningsprosjekt ved ni voksenpsykiatriske klinikker i Helse Vest.

Da skal man også teste ut et tilsvarende behandlingsopplegg for sosial fobi.

- Men burde ikke de som engster seg for sosiale situasjoner heller møte en terapeut ansikt til ansikt?

- Før det blir aktuelt å starte et slikt nettopplegg, må pasientene uansett utredes skikkelig. Når det gjelder sosial fobi, er det faktisk mange som tror det kan være en fordel at kontakten foregår på nett - i hvert fall i begynnelsen.

- Dette kan bidra til at flere oppsøker hjelp, sier Havik, som forteller at de i hovedstudien vil sammenligne en gruppe som får nettilbudet med en gruppe som får vanlig individuell kognitiv terapi.

- Hva kjennetegner de lidelsene som man mener det nettbaserte behandlingsopplegget kan hjelpe?

- I utgangspunktet er det ikke definert noen grenser for det. I andre land har de med hell forsøkt dette både i forhold til depresjon, tvangslidelse, hodepine og øresus.

- Det handler i stor grad om å få hjelp til å finne mestringsstrategier som kan øke livskvaliteten til disse pasientene, sier Nordgreen.

Selv skal hun snart til Tanzania og Haydom Lutheran Hospital for å jobbe med kognitiv atferdsterapi. Her skal hun både ha egne pasienter og lære opp personalet.

Powered by Labrador CMS