Da forskere i sommer fant arten matt heimaur, ble de overrasket over hva de egentlig hadde oppdaget. Arten var nemlig ikke bare en kuriositet, men en liten vedlikeholdsarbeider som kan bidra til å hindre gjengroing i naturen.
Dette er en dronning av matt heimaur. Som alle andre maurdronninger produserer dronningen en gang i året hunner og hanner, som har vinger. En kort periode i løpet av sommeren svermer disse. Når hunnen er paret biter hun av seg vingene og er klar til å etablere et nytt samfunn. (Foto: Arnstein Staverløkk)
Matt heimaur
Matt heimaur (Formica foreli) er en av tre nye maurarter som er oppdaget i Norge gjennom prosjektet Invent-Art. De andre er eikesmalmaur (Leptothorax gredleri) og taigaheimaur (Formica fennica).
Maurtua er et eget økosystem som huser en rekke andre arter som lever i samliv med maurene. Noen er fiender og andre er nyttedyr, mens mange er der for egen beskyttelse.
Av 58 utendørslevende maurarter i Norge, lager bare 14 arter typiske maurtuer. Tuene kan bli svært høye, men sjelden over 2 meter høye og 10 meter i omkrets. De andre maurartene danner samfunn i jord eller død ved.
Maursamfunn består av en eller flere dronninger. Samfunnet kan bestå av fra noen titalls til flere hundretusen arbeidere, avhengig av art og alder på samfunnet.
Da den spesielle mauren ble funnet på Tjøme i sommer trodde forskerne at de hadde funnet en blank heimaur (Formica pressilabris).
Kombinasjonen av levested, et merkelig rødt felt på bakkroppen til dronninga og ekstra tett behåring, fikk dem imidlertid til å lure: Kunne dette være en såkalt matt heimaur (Formica foreli)?
Noen uker senere kom analysen fra DNA-prøvene, og det viste seg at antagelsene hadde vært riktige.
– Dette var både overraskende og svært gledelig, og det viser betydningen av målrettet kartlegging av biologisk mangfold, sier prosjektleder Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning.
Han legger til at det dreier seg om en helt isolert bestand, og det er lite trolig at arten finnes andre steder uten å ha blitt oppdaget.
– Det er derfor viktig at vi klarer å ta vare på disse bestandene. Strandområdene rundt Oslofjorden er svært sårbare og inneholder en rekke rødlistearter, sier Ødegaard.
Matt heimaur er ellers i Skandinavia kun kjent fra østlige Skåne og Øland. Den lever i tuer delvis under jorda, slik mange maurarter gjør.
Den store ryddejobben
I en maurtue kan det finnes mer enn 100 000 maur. Om hver og en av dem tar med seg ett frø fra bakken tilbake til tua – hvilken effekt tror du det har på gjengroing?
Det er nettopp denne jobben matt heimaur utfører i strandengene på Tjøme:
Den plukker med seg frø, planterester og annet som inneholder næringsstoffer, og hindrer på den måten at busker og trær slår rot.
Arbeider av den nyoppdagede arten matt heimaur. (Foto: Arnstein Staverløkk)
I og med at maurtuene ligger svært tett i disse tørre engene, antas det at dette faktisk har en reell effekt slik at enga ikke er avhengig av slått eller beite.
En bieffekt av ryddinga er at blomsterengene, som gjerne er tilholdssted for mange rødlistearter, opprettholdes i god tilstand.
Den rødlistete bias lille hjelper
En av de rødlistete artene som trives i blomsterengene på Tjøme er storbladskjærerbie. Den er kritisk truet og hadde tidligere en vid utbredelse i hele Sør-Norge.
I dag er den kun kjent fra Tjøme, hvor den i 2008 og 2009 ble påvist på tre nærliggende steder. Ekspertene rapporterer at den truete bia har gått dramatisk tilbake i hele Skandinavia, og står i reell fare for utdøing.
Annonse
Bia er avhengig av planten fagerknoppurt, og når mauren rydder, sørger den for at denne planten får bedre vokseforhold.
Enden på visa er altså at den rødlistete bia og mange andre truete arter knyttet denne naturtypen får bedre vilkår og dermed større sjanse til å overleve.
