Vil velge kjønn på kalven

Om kalven er ku eller okse, er viktig for mange bønder. Norske forskere håper å komme først i mål med en bedre metode for å fastslå kjønnet før befruktning.

Dagens metoder for å skille oksesæden etter kjønn er både dyre og lite effektive. (Foto: Shutterstock)
Dagens metoder for å skille oksesæden etter kjønn er både dyre og lite effektive. (Foto: Shutterstock)

En kjøttprodusent vil bare ha okser, som vokser til over tonnet før de ender opp som saftige biffer på middagsbordet. En melkeprodusent vil derimot naturlig nok bare ha kyr.

– Effektive avlsmetoder i landbruket blir stadig viktigere i takt med at verden trenger mer mat, sier Anne Hjelle, direktør ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) Biomiljø i Stavanger.

De små forskjellene

Dagens metoder for å skille oksesæden etter kjønn, er imidlertid både dyre og lite effektive. I samarbeid med den største distributøren av storfesæd i Norge, Geno, prøver IRIS å løse denne utfordringen.

Målet er en mer kostnadseffektiv metode som ikke skader sædcellene, og som med 90 prosent sikkerhet kan avgjøre om den blivende kalven er ku eller okse.

For å klare det, dykker forskerne ned i cellenes innerste. Bittesmå forskjeller på protein- og gennivå kan avsløre om sædcellen inneholder enten x- eller y-kromosom. Utfordringen er å finne de riktige forskjellene, eller markørene.

– For det første må vi finne én eller flere markører som er nøyaktige nok. For det andre er det individuelle forskjeller både fra okse til okse og mellom ulike oksearter, påpeker Hjelle.

Enormt marked

Forskerne ved IRIS og Geno jobber også med en tilsvarende metode for å velge kjønn på griser. Innenfor avl av gris er det et problem at hanngrisene får en usmak på kjøttet når de blir kjønnsmodne.

Hittil har man hindret dette ved å kastrere grisene, men EU arbeider mot full stans av kastrering fra 2018.

Hjelle har håp om at de skal komme først i mål med en ny teknologi.

– Markedsbehovet er enormt, og den som klarer å løse gåten vil ha en stor fordel. Inntil det motsatte er bevist, velger vi å tro at vi ligger først i løypa, sier Hjelle.

Lenke:

Forskningsrådets program Funksjonell genomforskning (FUGE)  

Powered by Labrador CMS