- Gi vaktmestrene mer makt

Vaktmesteren er hushjelpa som driver bekvemmelighetsledelse. Han er grensesnittet mellom hus og folk, og viktig for hvordan vi opplever at bygg fungerer.

(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

Gjør driftsavdelingen mer utviklingsorientert så sparer du strøm, får bedre inneklima og mer fornøyde brukere, viser forskning om lærende bygg i forbindelser med forskningsprogrammet SmartBygg.

- Et bygg blir aldri ferdig. Det lærer og utvikler seg hele tidene, sammen med brukerne. Vaktmestrene har viktige roller i den sammenhengen: som servicefolk, lærere og problemløsere, sier forsker Robert Bye.

- Vanligvis blir driftspersonalet sett på som reparatører og vedlikeholdere. Det ligger mye gevinst i å gjøre driftspersonalet til medutviklere.

«Folk trenger hus, og hus trenger folk» heter det i sangen – og i Robert Bys doktoravhandling.

Vaktmesteren er megleren mellom bygget og brukeren. Han er hushjelpa og utøver bekvemmelighetsledelse.

Skaper opplevelsen

Grensesnittet mellom hus og folk – hvordan vi opplever at bygget fungerer - påvirkes i stor grad av vaktmesteren.

Hvor godt hus og folk kommer overens er avhengig av mange forhold. Men den daglige opplevelsen ligger i hendene på driftspersonalet.

Vaktmesterens oppgave er å få bygget og de tekniske løsningene til å fungere best mulig. Smarte vaktmestere er utviklingsorientert, serviceinnstilt og kompetent.

Spesielt viktig blir driftsfolkene når virksomhetens kunder er fysisk til stede i bygget, som i skoler, sykehus, konferansesentre og hoteller.

Står i kryssilden

Vaktmesterjobben i yrkesbygg er teknologisk avansert og krever kompetanse. (Foto: Morten Stene)
Vaktmesterjobben i yrkesbygg er teknologisk avansert og krever kompetanse. (Foto: Morten Stene)

Driftspersonalet har ansvaret for komfortstyringa – temperatur og ventilasjon - i yrkesbygg.

På den en siden skal de lære opp brukerne av huset til energieffektiv bruk. På den andre siden er de hushjelpa som order opp med huset uten å involvere brukerne

Klager fra brukerne er en del av hverdagen i driftsavdeling, og vaktmesterne har ulike måter å ordne det på. Her står vaktmesteren i en kryssild mellom brukerbehov, økonomi, energieffektivisering, lover og regler.

- Noen vaktmestere oppleves som tverre regelryttere, andre som hjelpsomheten selv, forteller Bye.

- Det synes viktig å gi brukere respons når du har noe på hjerte, da ordner det meste seg.

Mange vaktmestere er skeptiske til realismen i klagene fra brukerne. Faglig sett kan de har rett i det. Men brukernes opplevelser er kroppslig og subjektive. Smidighet og oppmerksomhet synes å være viktig.

På bakrommet

- Jeg har fått stor respekt hvor viktig vaktmestrene er for at hus skal oppleves OK, sier forsker Robert Bye. (Foto: Morten Stene)
- Jeg har fått stor respekt hvor viktig vaktmestrene er for at hus skal oppleves OK, sier forsker Robert Bye. (Foto: Morten Stene)

Styringen av tempertur og ventilasjon i yrkesbygg har blitt teknologisk avansert. Det å bli kjent med systemet krever kompetanse.

Vaktmestrene hverdag har endret seg fra praktikere til it-operatør. Mange kjøper disse tjenestene, så driftsavdelingen blir kontraktsadministratorer.

- Stadig mer av vaktmesterarbeidet foregår på bakrommet som kontorister eller it-operatør, sier Bye.

Det krever spesialkompetanse og kan fører til at det tradisjonelle vaktmesterarbeidet – reparasjoner, vedlikehold og renhold - blir nedprioritert. Fortsatt må lyspærer skiftes og snø måkes.

Dette er en viktig del av vaktmesterens serviceoppgave. Brukernes opphevelser av hvor godt et bygg er, er veldig avhengig av at slike trivielle dagligdagse ting fungerer.

Referanser:

Bye, Robert (2008). Lærende bygninger – nøkkelferdige brukere?, doktoravhandling ved NTNU

Bye, Robert (2007). «Smartere vaktmestere» i Inger Andresen et al. [red.] Smarte energieffektive bygninger. Tapir akademisk forlag

Powered by Labrador CMS