Ferdig med ferdighusene

Framtidens bygg må kunne lære. De må tilpasse seg brukernes behov. Dette stiller krav til smart teknologi og måten hus bygges og driftes på.

Smart byggeteknolog gir økt fleksibilitet og framtidige endringsmuligheter. (Foto: Morten Stene)
Smart byggeteknolog gir økt fleksibilitet og framtidige endringsmuligheter. (Foto: Morten Stene)

Gode bygg er smarte, og smarte bygg er fleksible og lett å endre.

Lærende bygg kalles det. Det er en forventing om at yrkesbygg kan tilpasse seg endrede bruksmåter over tid.

- Dette krever en mentalitetsendring og endring av praksis i byggebransjen, sier forsker Robert Bye ved Trøndelag forskning og Utviking.

- Lærende bygg-prinsippet er en større reform enn hva det kanskje kan virke som ved første øyekast. Prinsippet får store konsekvenser for hvordan yrkesbygg bygges og driftes. Det må spilles på lag med brukerne på helt andre måter enn tidligere.

- Det er et akutt behov for nye roller, rutiner og installasjoner som tar hensyn til samspill, fleksibilitet, tilpasning og læring gjennom hele bygningens livsløp, sier Bye.

Byggfagfolkene må lage smarte tekniske løsninger, byggherre og huseiere må etablere gode samhandlingsmodeller, driftspersonalet blir meglerne og brukerne får reell medbestemmelse.

Må temme bygget

«Folk trenger hus, og hus trenger folk» heter det i sangen. Og det er også noe av poenget med lærende bygg. Et bygg har kun verdi når det blir brukt.

Bygg er sosiotekniske system. Det vi si at brukerne og bygget er koblet sammen på mange måter. Man snakker om en domestisering – temming – av bygget. Bygget skal passe inn, tas i bruk og gjøres til brukerne sitt.

- Skal bygg fungere på brukernes premisser må brukerne være involvert fra dag én, sier Robert Bye.

- Reell brukermedvirkning kan være tidkrevende. Ofte går det mer tid til planlegging, når ”amatørene” involveres. Men dette betaler seg i fullt monn ved at tilpasning i bruksfasen reduseres.

Blir aldri ferdig

Tradisjonelt har byggeprosessen vært en stafett. Ekspertene kommer i tur og orden og gjør sine oppgaver og huset overleveres nøkkelferdig.

Lærende bygg blir tankemessig aldri ferdig, og forskjellen mellom byggeprosess og driftsfase viskes ut. Det engelske ordet ”building” er både verb og substantiv og peker på en forståelse av bygg der de aldri blir ferdig men er i stadig utvikling.

Yrkesbygg gjennomgår gjerne tre typer endringer:

  • Tilpasninger av romprogram.
  • Langsiktige endringer, for eksempel omlegging fra enkeltkontor til kontorlandskap.
  • Radikale endringer, for eksempel omlegging fra industribygg til leiligheter.

- Brukermedvirkning er en nøkkel. Men skal brukermedvirkning være reell i hele entreprisen må dette skje i et virkelig samspill, sier Bye.

- Samspillsmodeller for bygging og drifting av hus må videreutvikles framover. Det er byggherrens ansvar å sørge for godt samspill mellom de ulike aktørene. Noe må ha et overordnet ansvar.

Vaktmestrene blir viktige

- Jeg har fått stor respekt hvor viktig vaktmestrene er for at hus skal oppleves OK, sier forsker Robert Bye. (Foto: Morten Stene)
- Jeg har fått stor respekt hvor viktig vaktmestrene er for at hus skal oppleves OK, sier forsker Robert Bye. (Foto: Morten Stene)

- Driftspersonalet – vaktmestrene - får en nøkkelrolle. De blir grensesnittet mellom brukerne og bygget, sier Bye.

- Driftspersonalet driver facility management. Det blir viktig at de skjønner rolle sin som et aktivt mellomledd mellom bygg og bruker.

Opplæring, utdanning og sertifisering kan være nødvendig for å få et mer kompetent og ansvarlig driftspersonell.

Referanser:

Bye, R. (2008). Lærende bygninger – nøkkelferdige brukere?, doktoravhandling ved NTNU.

Aune, M., T. Berker og R. Bye (2007). «Lærende bygg» i Inger Andresen et al. [red.] Smarte energieffektive bygninger, Tapir akademisk forlag.

Powered by Labrador CMS